Å lese Bibelen med kjærlighetens blikk

I boken «Det trofaste samlivet» henvender Hegertun seg til de frikirkelige menighetene med et ønske om at de skal inkludere homofile mennesker i sine forsamlinger. Også de som har inngått ekte- eller samboerskap med en av samme kjønn. Det første premisset her kan nok de fleste menighetene akseptere, men ikke det andre. Grunnen til det er måten de leser og forholder seg til Bibelen på. Den er Guds ufeilbarlige ord, et utgangspunkt som fokuserer mindre på historisk kontekst, intensjoner og helhet. I stedet jakter man etter sannheter og absolutter. Med en slik måte å lese Bibelen på, står man i fare for å tillegge hele boken like stor vekt. Man kan bli opptatt av detaljer som fort kan tilsløre det større bildet. Frykten for å tråkke feil i periferien kan føre til at man mister synet av det sentrale. Da kan man ende med å fronte bibelvers og saker som det er vanskelig å se for seg at Jesus ville lagt vekt på.

Dette vet Hegertun som har vokst opp i Pinsebevegelsen og fremdeles er medlem der. Han vet at dette er mennesker som holder Bibelen høyt og som er bekymret for at vi skal svekke dens autoritet. Han tilbyr derfor varsomt og respektfullt en ny måte å lese de samme tekstene på.  

Når jeg startet lesningen av boken «Det trofaste samlivet» har debatten om den allerede pågått et par dager i de kristne avisenes kommentarfelter. Min lesning er ikke upåvirket av dette. For samtidig som jeg leser den, leser jeg hva som uttrykkes om den på sosiale medier. Mye av det som skrives der bekrefter det store behovet for boken.  

Effekten av bibelsynet som er beskrevet overfor, og som blir så tydelig i kommentarene i sosiale medier, er at det blir viktigere å kjempe for tolkningen av ett knippe bibelvers enn for mennesker som lider under vår tolkning av disse.  

Med sin gjennomgang av skriftsteder som brukes til å utestenge samlevende homofile, historisk forståelse av kjønnsroller og ekteskap, skapelsesteologi med mer, gir Hegertun oss muligheten til å tenke over saken en gang til. Han åpner noen dører for at vi skal kunne inkludere og vise nestekjærlighet uten at noen bibelvers hindrer oss i dette. Spørsmålet er om vi tør eller vil? 

Noe av det vakreste og mest rørende er når Hegertun skriver om hvorfor det er godt å leve sammen med en som elsker en. Og motsatt, hvor smertefullt det kan oppleves å måtte leve alene, som er det vi har å tilby homofile som vil delta i våre felleskap. Han skriver om den opplevelsen av nåde man erfarer når noen som kjenner en med alle gode og mindre gode sider allikevel elsker en.  

Måten vi har forholdt oss til homofile har forvoldt denne gruppen mange sår og skader. Flere har mistet sitt åndelige hjem og kanskje også sin tro. Noen har sågar tatt, eller forsøkt å ta, sitt eget liv. Hegertun ber oss om å se på fruktene av vår tilnærming til våre medmennesker. Har det kommet mye godt ut av dette? 

Boken «Det trofaste samlivet» kan lære oss mye mer enn bare om den konkrete saken den drøfter. Den kan lære oss å lese Bibelen på nytt og oppdage at den bare gir mening når vi lar kjærligheten og nåden lede vår lesning. Det er mitt håp at den lirker opp noen dører både til å inkludere homofile fullt ut, og til å sette i gang noen samtaler om hvordan vi i frikirkelige miljøer leser vår bibel.  

Anbefalt lesing

Det trofaste samlivet

Det er få temaer i teologien som berører oss mer enn det som har med samliv og kjærlighet å gjøre. Dette gjelder også i spørsmålet om homofiles plass i kirken.

Terje Hegertun