Ordet som står og Ånden som går

Når ble Bibelen Guds ord?

Vi kristne har bestemt oss for at Bibelen er Guds ord. Men vi tar feil. Bibelen er ark og trykksverte. Ingenting blir Guds ord av å stå i en bok. Det er ingen magi i at ordene fra Bibelen utretter noe som helst.

Bibelen er uklar om veldig mye, også det som regnes som etablerte sannheter. Den er vidåpen for tolkning, det er derfor vi har 45 000 forskjellige kirkesamfunn som mener å forstå den rett. Og derfor fungerer den veldig dårlig som kilde til sannhet.

Historien viser oss med all tydelighet at ting ikke blir sant selv om man siterer bibelvers. Selv Putin strør om seg med bibelvers for tiden. Det samme gjorde korsfarerne, kolonistene og nazistene. Og mye usunn og menneskefiendtlig lære har oppstått etter inspirasjon fra Bibelen.

Så er Bibelen en farlig bok vi bør kaste på bålet?

På ingen måte. Det er ikke noe galt med Bibelen, det er hva vi oppfatter den som og hvordan vi leser den som er problemet. Det at vi nærmest har opphøyet den til å bli Den fjerde person i guddommen er problemet. Vi har gjort Bibelen til noe den umulig kan være, med alle sine feil og motsigelser. Bibelen er tekster som er skrevet til andre enn oss, under forhold som ikke er i nærheten av å minne om vår tid og i kontekster som i stor grad har gått tapt.

Jeg elsker Bibelen, la det være helt klart. Det er smått utrolig at disse eldgamle tekstene har blitt bevart for ettertiden. Den har vært en kilde til inspirasjon, glede og visdom for vanvittig mange i all tid den har eksistert. Og framfor alt gir den oss fortellingene om Jesus, som igjen gir oss et glimt av hvordan Gud er.

Men er Bibelen Guds ord? Jeg mener nei, i utgangspunktet. Men jeg mener også ja, på én betingelse. Og betingelsen er kjærlighet.

Jeg mener altså at Bibelen bare kan være Guds ord gjennom kjærlighet. Uten kjærlighet er Bibelen bare «drønnende malm og klingende bjelle», som Paulus skriver om. Uten kjærlighet er Bibelen ingenting – da er den bare bokstaver. Og bokstaven slår i hjel, men Ånden gjør levende (fortsatt Paulus). Og jeg mener at Jesus er nøkkelen til å forstå Bibelen. Det er derfor Jesus er veien, sannheten og livet.

Blir du et bedre menneske av å lese Bibelen?

Svaret er nei, ikke nødvendigvis, og ofte tvert i mot. Mange kjenner Bibelen svært godt uten at det har gjort dem til kjærlige mennesker. Noen studerer Bibelen grundig og blir omgjort til å bli som de skriftlærde skrekkeksemplene man kan lese om der, uten å innse det selv.

Så hva gjør din bibellesing med deg? Hva slags frukter resulterer det i i livet ditt? Om du blir en besserwisser som finner feil hos andre, er det ikke Guds ord du har lest, selv om det sto i Bibelen. Men om din bibellesing resulterer i kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse, altså Åndens frukter som Paulus skriver om, har du blitt forandret av Guds ord.

Bibelen i feil kontekst

Ofte leser vi Bibelen som om den ble skrevet direkte til oss. Det ble den ikke. Den ble skrevet til mennesker som levde for 2-3000 år siden. Og deres hverdag minnet svært lite om vår. Om vi bruker Bibelen som en regelbok eller oppskriftsbok for et godt liv, gjør vi boka veldig lite relevant. Om vi for eksempel henter regler rundt ekteskap fra en tid der kvinner ble sett på som eiendom, resulterer ikke det i bedre ekteskap.

Vi kan føle gjenkjennelse når vi leser om Israelsfolket og føle trøst når det står om at Gud skal hjelpe dem, som om det var oss han siktet til. Men vi glemmer gjerne at de lengtet etter å bli frie fra sånne som oss. Vi er ikke i samme situasjon som hovedpersonene i Bibelen. De var undertrykt, de var slaver, de var dominert av andre sivilisasjoner – litt slik vi i vesten undertrykker den fattige delen av verden, bare at vi i våre dager undertrykker økonomisk mer enn militært. I bibelsk terminologi er vi ikke Israel, men Babylon.

Jesus hadde en annen plan

Før Jesus forlot denne verden hadde han en plan for hvordan vi skulle få hjelp, nå som han ble borte. Den planen inkluderte ikke en bok. Jesu plan var at vi skulle få Ånden som hjelper. Men vi syns det med Ånden ble litt for ullent, så vi foretrakk heller en bok. Det er liksom greiere – klare rammer og regler.

Boka er jo uvurderlig i form av at den forteller oss om Jesus, men den er altså ikke hva Jesus så for seg skulle hjelpe og veilede oss. Jesus sa at Ånden skulle veilede oss og minne oss om hva Han lærte oss. Og det er Ånden som er vår kilde til sannhet, ikke Bibelen (Joh. 16,13).

Hvem er denne Ånden?

Ånden, Den hellige ånd, høres veldig svevende og mystisk ut. Ånden virker som noe veldig lite håndfast og vanskelig å forholde seg til – gi meg heller kapittel og vers, si. Bibelen sier at Ånden bor inni oss, altså Gud i oss. Det står også at Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter, ved Den hellige ånd. Og det står at Gud ER kjærlighet. Så denne Ånden som bor i oss er kjærlighet. Det er altså kjærlighet, eller Kjærligheten om du vil, som skal være vår veiviser og som skal lede oss.

I Bibelen står det at Ånden blåser dit den vil. Den opererer ikke etter faste regler og mønstre. Med Ånden vil det alltid komme an på, mens regler er firkantet. Regler fordømmer, kjærlighet setter fri. Regler sier «stein henne», kjærlighet sier «den som er uten synd kan kaste den første steinen».

Så hvordan blir vi ledet av denne Ånden? Vi har ingen magisk lampe vi kan gni på når vi trenger hjelp av Ånden, slik Aladdin hadde. Denne Ånden vi snakker om er mindre håndfast, samtidig nærere, siden den bor inni oss. Kanskje Ånden er den indre stemmen du av og til «hører», intuisjonen du får, magefølelsen du kjenner på, idéen du plutselig kommer på, tilskyndelsen du får om å gjøre noe? Hvis vi skal tro at Ånden er inni oss, på hvilke andre måter skal vi kunne vite hvor den leder?

Kanskje det handler om å finne stillhet, finne pusterom, legge bort stress, fjerne støy – og forsøke å lytte? Og kanskje det nettopp er derfor dette virker så vanskelig for oss…

Men hvis vi tenker at dette med Ånden blir for vanskelig og heller vil ha regler å følge, bør vi starte med den eneste regelen Jesus ga oss: elsk din neste som deg selv. Og kanskje vi da vil finne at det er nettopp det som er å følge Ånden.

Ånden som går

Jeg tror at Ånden alltid vil føre oss framover, ikke ta oss 2000 år tilbake i tid. Jeg tror for eksempel at Ånden prøver å overbevise kristne til å inkludere homofile. Jeg tror mange kristne kjenner i sitt hjerte at de så gjerne skulle ha inkludert alle, men lyder bisetninger i 2000 år gamle tekster mer enn Ånden i sitt hjerte.

Jeg tror Ånden prøver å få oss til å ta vare på planeten vi har blitt betrodd, og å skape en mer rettferdig fordeling av godene. Men i stedet har vi kristne fokus stort sett på hva som skal skje når vi ikke lenger er her på jorda, og vi tror at vår overflod er Guds velsignelse, mens det i virkeligheten er sosial urettferdighet.

Mens vi sitter inne i kirkebygninger og ber om at Ånden skal komme, tror jeg ofte at Ånden har gått videre og ber om at vi skal komme etter. Vi ser oss tilbake og prøver å gjenskape 2000 år gammel historie, mens Ånden sier «se, jeg gjør noe nytt».