Blind

I 2023 kom den tredje sesongen av dramaserien «Exit» på NRK. Serien skildrer fire styrtrike og kyniske menn fra finansmiljøet i Oslo. Dette er folk som ikke ser noen annen hensikt med tilværelsen enn å ta grådig for seg av det verden kan tilby. Livet er kort, og det må ikke kastes bort på å ta hensyn til andre.

I denne sesongen oppdager Henrik, en av hovedkarakterene i serien, at hans synsfelt stadig blir smalere. Når han oppsøker en spesialist for å sjekke dette, får han den nedslående beskjeden at hans tilstand sakte med sikkert vil medføre at han blir helt blind. Henrik, som vasser i penger, tenker først at dette ikke er noe problem. Han har råd til å kjøpe den beste kompetansen og behandlingsmetoden i verden. Legen forsøker å realitetsorientere han om at tilstanden faktisk ikke kan endres. Det finnes ingen behandling.  

Henrik fnyser av legens beskjed og ber om en liste over de beste behandlerne i verden slik at han kan få problemet sitt ut av den. Han får en liste, forlater deretter legen og setter seg i bilen. I det han svinger ut på veien holder han på å kjøre rett inn i en annen bil. Den lå utenfor hans smale synsfelt.

Blind for sin blindhet

Henriks eneste drivkraft i livet er som nevnt hans egen rikdom og lykke. Alt annet som kommer i hans vei kjører han ned. Han er villig til å ofre hva og hvem som helst for sin egen nytelse. Og når følelsen av tomhet, tristhet og meningsløshet kommer snikende har han kun én kur, nemlig å øke dosen av forbruk, dop og hensynsløs misbruk av andre. Det har alltid gitt en slags tilfredsstillelse, inntil tomhetsfølelsen melder seg på nytt og dosen må økes ytterligere.  

I Henriks tilfelle er blindhet en tilstand han er i ferd med å utvikle, og samtidig en tilstand han lever i. Henrik er blind for at hans selvsentrerte liv aldri vil gi han den lykken han søker. Han er blind for de menneskene som kunne tilført livet hans dybde. Han drikker fra en brønn som aldri kan slukke tørsten hans. Og han forstår det ikke.  

Eksemplet fra Exit er overtydelig. Alle som ser på serien forbløffes over adferden, holdningene og det totale fraværet av eksistensiell forankring hos de fire mennene. Men blindhet kan ta så mange former, og selv om den ikke kommer i samme ekstreme form som i eksemplet over er den alltid destruktiv. Den rammer bredt. Ingen av oss er immune. Men for de som erkjenner sin tilstand finnes det heldigvis en kur. Spørsmålet er om vi ønsker å ta den? Det kan nemlig være en vond medisin å svelge.  

Medisin mot blindhet

Psykologer kan lære oss litt om blindhet. Det er nemlig ikke bare på nettet det finnes algoritmer som henter opp informasjon vi vil ha og luker ut den vi ikke liker. Vi har disse mekanismene i oss selv også. På engelsk kalles dette for «biases». Den mest kjente kalles confirmation bias, på norsk: bekreftelsestendensen. Den innebærer at vi søker informasjon som bekrefter de antakelsene vi allerede har. Dermed unngår vi informasjon som utfordrer våre oppfatninger, eller vi betviler informasjonens gyldighet. 

Dette er bare en av mange iboende tendenser, eller biaser, som forhindrer oss i å se klart. Når vi blir bevisst disse kan vi litt etter litt få tilbake synet. Medisinen mot blindhet er altså å våge å utfordre egne sannheter. Mange av oss har kjent en nagende fornemmelse om at noe ikke stemmer helt med våre trosoppfatninger. At det er regnestykker som ikke går opp. Da er det fristende å gjøre som Henrik i Exit, øke dosen av det som døyver følelsen. Så lenge rusen er virksom fungerer det.  

Jeg har selv vært der. Ikke våget konsekvensene av å akseptere den kognitive dissonansen som vokste seg større og større. For hva ville skje hvis jeg begynte å pirke i mine trosoppfatninger? Ville fundamentet holde? Ville resten av byggverket rase sammen. Ville jeg miste den tryggheten troen gav meg? 

Rigid bibellesning

Den delen i fundamentet som var vanskeligst å rokke ved var selve forståelsen av hva Bibelen er. I mitt miljø oppfattet vi Bibelen som feilfri. Den var uten motsigelser og tidløs. Hele teologien var grunnlagt på denne tanken. Å stille spørsmål ved noe i Bibelen var å stille spørsmål ved alt.  

I ettertid ser jeg at denne måten å lese Bibelen på var det som mer enn noe annet gjorde meg blind. For det var noen åpenbare skadeeffekter ved denne lesningen. Særlig for noen. Men jeg led ikke med de som led under denne teologien. Og i likhet med de skriftlærde på Jesu tid var det viktigere for meg at bibeltekstene ikke ble utfordret enn at noen led under min tolkning av dem. Under en slik tankegang blir det viktigere å være lydig mot Bibelen enn mot det Jesus prøvde å lære oss.

Denne formen for lydighet til Bibelen har en tendens til å gjøre oss harde og lite fleksible i møte med menneskers liv og erfaringer. For den tillater oss ikke å sette folks følelser over Guds ord. Vi kan heller ikke velge å se bort fra bibelvers fordi de sårer mennesker. Så testen på om vi tar Guds ord på alvor er om vi står opp for sannheten i en tid hvor folk ikke vil høre den.

Helbredet fra blindhet

Jesus møtte mange i sin samtid som ivret etter å stå opp for «sannheten». De løp etter han med skriftrullene sine og pekte på tekster som var helt tydelige i sitt budskap. Umulige å misforstå. Kunne ikke Jesus lese? Men Jesus svarte dem at selv om de leste og studerte skriftene dag og natt, var de blinde for Guds vilje. Og han tilbød dem en kur som kunne helbrede synet deres. De måtte starte med å fjerne bjelken fra øyet sitt. Dernest måtte de legge fra seg steinene. Og hvis de i tillegg jobbet litt med biasene sine, ville de fått øynene opp for skadevirkningene deres omgang med bibeltekster påførte andre.

Slik er det fremdeles. Dersom vår bibellesning gjør oss harde og uvillige til å lytte til menneskers erfaringer og følelser, leser vi feil. Vi leser i blinde.

Blindhet er ikke en tilstand vi blir helbredet fra en gang for alle. Vi har alle mange blindsoner og biaser. Vi ser som i et speil, i en gåte. Det avgjørende er om vi er villige til å stille oss selv de krevende spørsmålene, om vi våger å utfordre vårt bibelsyn og vårt verdensbilde.

Å slippe tak og snu

Min uro for å miste troen ved å utfordre den viste seg å være grunnløs. Det er bare når man har en teologi som krever at en må velge alt eller ingenting dette blir et problem. Med tiden har jeg lært at svært mange verden over har vært i samme prosess. Jeg har kommet i kontakt med mange som har blitt medvandrere. Som her, i Re:tro.

Jeg lar Vera Sæther avslutte denne artikkelen med noen kloke ord fra hennes siste bok «Et essay i Gud»:
«Noen gjør det gruelige, og vil gjøre akkurat dét. Andre gjør det gruelige som tåper i blinde. Noen er blinde, og vil være det. Andre mangler en eller flere å speile seg i – for å erkjenne seg selv. Får de se seg i speilet, slipper de tak i løgnen. Det innebærer et hardt indre arbeid å slippe tak og snu.»