Elsker du deg selv?

Evangeliet om Guds uendelige kjærlighet er veien til både å like seg selv og til god mental helse.

Kristendommens fundament er kjærlighet – Guds kjærlighet til oss, vår kjærlighet til Gud, og vår kjærlighet til vår neste. Likevel er det en dimensjon av kjærligheten som ofte er underkommunisert i kristne miljøer: kjærligheten til oss selv. Mange kristne ser egenkjærlighet som noe egoistisk eller i konflikt med ydmykhet, men dette er en misforståelse. Egenkjærlighet er ikke bare bibelsk, men også essensiell for mental helse, åndelig vekst og evnen til å elske andre.

Jesus sier i Matteus 22,37-39: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, hele din sjel og hele ditt sinn. Dette er det største og første budet. Men det andre er like stort: Du skal elske din neste som deg selv.» Her ser vi at egenkjærlighet ikke er en motsetning til nestekjærlighet, men en forutsetning. Hvordan vi ser oss selv påvirker hvordan vi ser andre. Hvis vi mangler kjærlighet til oss selv, kan vår kjærlighet til andre bli preget av utilstrekkelighet eller projisering av vår egen usikkerhet.

Mangelen på egenkjærlighet i kristne miljøer

Blant mange kristne finnes det et sterkt ønske om å tjene Gud og andre. Dette er beundringsverdig, men dessverre ser vi også mange som sliter med dårlig selvbilde, skam, og følelsen av å ikke strekke til. Ofte skyldes dette en ubalansert teologi som fremhever syndens tyngde på bekostning av evangeliets frigjørende nåde. Når vi fokuserer mer på våre feil enn på Guds kjærlighet, kan dette føre til selvforakt og mental utmattelse.

Egenkjærlighet handler ikke om stolthet, men om å akseptere og verdsette seg selv slik Gud gjør. Som Paulus skriver: «Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere» (Rom 5,8). Vår verdi ligger ikke i våre prestasjoner, men i Guds ubetingede kjærlighet til oss.

Egenkjærlighet og mental helse

Mental helse og egenkjærlighet er tett knyttet sammen. Mange sliter med angst, depresjon og utbrenthet fordi de føler at de aldri er gode nok – verken for Gud, andre eller seg selv. Evangeliet minner oss om at vi er elsket midt i vår ufullkommenhet. Vi trenger ikke fortjene Guds kjærlighet; den er en gave.

Når vi begynner å se oss selv gjennom Guds øyne, kan vi bryte fri fra byrden av perfeksjonisme og selvkritikk. Vi lærer å gi oss selv nåde, noe som åpner for dypere fred og glede. Å akseptere oss selv som Guds elskede barn betyr også å ta vare på vårt sinn, vår kropp og vår sjel – et helhetlig uttrykk for kjærlighet til oss selv.

Å se andre som hele mennesker

Å elske vår neste betyr også å se dem som hele mennesker, skapt i Guds bilde. Dette gjelder alle, uavhengig av bakgrunn, legning, eller kjønnsidentitet. For mange LHBT+-personer kan dette føles som en fjern virkelighet i kristne fellesskap hvor vi har opplevd avvisning eller fordømmelse. Men Jesus viste oss at sann kjærlighet inkluderer og verdsetter alle, spesielt de som er marginaliserte.

De fleste kristne annerkjenner at LHBT+-personer er like verdifulle i Guds øyne som alle andre. Dette innebærer imidlertid å møte dem med aksept, respekt og kjærlighet. Når vi ser andre som Gud ser dem – som bærere av Hans bilde – kan vi bidra til å skape fellesskap hvor alle føler seg sett og elsket.

Egenkjærlighet for LHBT+-personer

For LHBT+-personer kan egenkjærlighet være en utfordring, spesielt hvis de har opplevd skam eller avvisning fra kristne miljøer. Mange føler seg tvunget til å fornekte eller skjule sin identitet for å bli akseptert, noe som kan føre til selvhat og mental smerte. Men Jesu kall til egenkjærlighet gjelder også LHBT+-personer.

Å elske seg selv som LHBT+-person betyr å akseptere hele seg, inkludert sin legning eller kjønnsidentitet, som en del av den man er skapt til å være. Det betyr å avvise skammen og omfavne sannheten om at man er elsket og verdifull i Guds øyne. Dette er ikke et kall til stolthet eller opprør, men til helbredelse og forsoning med seg selv og Gud.

Vi må favne hele hele dybden av Jesu kjærlighetsbudskap

Som kristne må vi legge større vekt på egenkjærlighet i vår forkynnelse og praksis. Vi må skape rom for ærlige samtaler om mental helse, uten frykt for fordømmelse. Vi må også aktivt inkludere LHBT+-personer og gi dem støtte til å finne fred og aksept, både i fellesskapet og i seg selv.

Dette inkluderer å peke på evangeliets løfte om frihet og helbredelse for alle. Når vi omfavner hele dybden av Jesu kjærlighetsbudskap, kan vi bli fellesskap som speiler Guds uendelige kjærlighet.

Egenkjærlighet er ikke en luksus, men en nødvendighet. Det er en forutsetning for å leve ut Jesu kall til kjærlighet – til Gud, til vår neste og til oss selv. Når vi lærer å elske oss selv slik Gud elsker oss, kan vi leve i en dypere frihet og glede, og vi kan elske andre mer helhjertet.

La oss derfor huske Jesu ord: «Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile» (Matt 11,28). Denne hvilen inkluderer friheten til å se oss selv som elsket og verdifulle, akkurat som vi er.

1 kommentar

  1. Øyvind Sivertsen sier:

    Veldig godt skrevet Elisabeth, klokkeklart, akurat slik er det. 🥰🙏

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *