Erklært utenfor

Mennesker som er skeive skaper problemer for oss kristne. Hvordan skal vi forholde oss til dem? Det er bred enighet om at skeive må behandles med respekt og vennlighet. De skal elskes, men det er veldig viktig at det er ekstremt tydelig at vi ser på det de gjør som synd. For det er 0.02 %¹ av Bibelen veldig klar på. Såpass klar at det står at menn som har sex med menn må dø².

Det tenker vi at kanskje er litt i overkant, så vi nøyer oss med at de ikke kan ha lederverv i kirkene våre. Med mindre de lever i sølibat, selvsagt. Da er det greit. Det kan da ikke være for mye for langt, det er da ingen menneskerett å være leder?

En ting er homofile, men når det gjelder transpersoner blir det enda vanskeligere. De er absolutt like mye elsket av Gud som alle oss andre, men – Gud skapte oss til mann og kvinne. Hvis noen ikke føler seg komfortabel med slik Gud har skapt dem, er det ikke Gud det er noe galt med, for å si det sånn.

Det bibelske grunnlaget for samliv er mellom én mann og én kvinne – og noen ganger flere kvinner, og noen ganger med noen slavinner på si, riktig nok, men det blir litt rart, så fasiten må være én mann og én kvinne, slik som i Edens hage (du vet, den fortellingen om Adam og Eva i paradis der Gud tuslet rundt, og det var noen magiske frukttrær der som den snakkende slangen lurte dem til å spise av).

Joda, alle kristne synder av og til, men det er veldig viktig å skille på det å falle i synd og det å leve i synd. Vi faller i synd av og til, kanskje hver dag til og med, men vi lever ikke i synd, slik de skeive gjør. Det er viktig for oss å hate synden, men man skal selvsagt elske synderen. Så vi elsker alle skeive, men vi hater når de finner en å dele livet med, slik vi gjør. Det blir helt feil.

—

Kanskje du tenker at det jeg skriver her blir flåsete og useriøst, men det er nok omtrent sånn mange oppfatter oss kristne. Det at det blir så utrolig viktig for oss å få ekskludert skeive at vi må skrive en erklæring som gjør det hevet over enhver tvil at vi ikke vil ha slikt i kirkene våre, vekker ikke akkurat sympati hos folk flest.

I noen kristne miljøer sloss man for Israels rett til å drepe barn i Gaza (selv om det ikke uttrykkes sånn), mens det er en vederstyggelighet at to av samme kjønn elsker hverandre. Og samtidig er man lidenskapelig opptatt av å følge Jesus, historiens mest tydelig uttalte pasifist.

Folkens, er det ikke nå på tide å innse at dette er absurd? Jesus ga oss ett bud: Elsk hverandre slik jeg har elsket dere. Vi skulle ikke bare ha fokus på det, da?

Det er mange skeive som lider på grunn av vår dårlige teologi. Vil du fortsatt være med på det? Viser du stolt fram denne flotte erklæringen på jobben, eller håper du at ingen skal legge merke til at den fins? Føles det greit at lederne i organisasjonen eller kirkesamfunnet du er en del av har skrevet under på denne «felleskristne» erklæringen, uten ditt samtykke?

Jeg er sikker på at det fins folk i alle menigheter og organisasjoner som har skrevet under på erklæringen, som i det stille er uenig. Folk som gir sin støtte til homofile under fire øyne, mens de sitter stille i båten når det snakkes om skeive i kirken. Er det ikke på tide å rokke båten? Å si høyt hva vi mener?

Å gi sin støtte til skeive vil medføre omkostninger for en del kristne. Noen kan komme i fare for å miste venner, få et anstrengt forhold til familiemedlemmer – og noen kan til og med risikere å miste jobben. Det skal vi ikke ta lett på. Men det sier ganske mye om takhøyden i våre kristne organisasjoner og menigheter. Dette handler egentlig om mer enn din støtte til skeive – det handler også om din rett til å si og mene hva du vil.

For de fleste av oss er konsekvensene av å støtte inkludering av skeive langt mindre enn det de skeive opplever når de ekskluderes. Prøv å kjenne litt på hvordan det hadde vært om denne erklæringen var skrevet mot deg. Hvordan ville du opplevd det?

Til deg som er i en organisasjon eller menighet som har skrevet under denne erklæringen, men som ikke er enig i innholdet: Jeg vil utfordre deg til å ikke tåle den urett som ikke rammer deg selv. Våg å være uenig! Våg å ikke tie!

1. I følge Terje Hegertun i boka «Det trofaste samlivet» ↩︎
2. Se 3. Mos. 20:13 ↩︎