Forholdsstatus med reglene i Bibelen: Det er komplisert

Jeg har funnet ut at det er delvis fordi de også har et komplisert og inkonsekvent forhold til reglene og lovene vi finner i Bibelen.

Jared Byas har vært pastor, er professor i filosofi, bibellærer, forfatter og foredragsholder. Sammen med Pete Enns er han vert for podcasten «The Bible for normal people».

Når vi antar at Gud vil at vi skal følge regler i Bibelen på samme måte som de ble fulgt i det gamle Israel, maler vi oss selv inn i et hjørne. Spørsmålet blir da på hvilke måter vi skal gjøre det Bibelen sier? Dette er det selvsagt skrevet hele bøker om, men her er noen ting du bør tenke over:

Sjanger

Det første hinderet vi støter på, som på ingen måte burde være kontroversielt, er at en stor del av Bibelen består av historier. Hvordan trekker vi definitive, moralske konklusjoner fra en historie? Ikke bare er det historier, men det er ikke engang historier med et tydelig moralsk poeng, slik som for eksempel Æsops fabler. Samuel- og Kongebøkene, for eksempel, er en gjenfortelling av historiske hendelser innenfor en teologisk ramme. Det er ingen moralske poenger på slutten som forteller oss nøyaktig hva det er meningen at vi skal lære. Et av problemene vi møter er at når vi leser disse delene av Bibelen for å finne ut hva vi bør gjøre i dag, moralsk sett, går vi til en eldgammel, teologibasert historiebok for å håndtere moderne moralske utfordringer. Det er sjangerforvirring. Det er ikke å ta Bibelen på alvor; det er en dårlig måte å lese den på. Vi ville ikke klandre en kokebok for ikke å gi oss innsikt i hvor mye Paracet vi skal gi til barna våre.

En av grunnene til at vi har vanskelig for å finne ut hvordan vi skal gjøre det Bibelen ber oss om å gjøre, er at vi har vanskelig for å erkjenne at store deler av Bibelen ikke prøver å fortelle oss hva vi skal gjøre.

Det er ikke dermed sagt at vi ikke kan tilegne oss visdom ved å lese historiene og finne ut hvordan de er nyttige og meningsfulle i vår kontekst. Men det er viktig å innse at når vi gjør det, er det noe vi velger å gjøre med teksten. Teksten krever ikke at vi gjør det. Vi må bruke vår egen visdom for å tilegne oss visdom; vi «leser ikke bare Bibelen og gjør det den sier».

Kontekst

Den andre hindringen vi finner er når vi ser på passasjene som ser ut til å gi en moralsk ramme, som loven eller instruksjonene i 2. – 5. Mosebok. Det er helt klart at, av sosiale og kulturelle grunner, følger ingen kristne disse lovene nøyaktig. Noen av dem ville være umulige å følge, og noen er så irrelevante at du aldri vil havne i en situasjon der du trenger å følge dem (med mindre du stadig må gripe inn i en slosskamp mannen din er i ved å ta tak i den andre fyrens testikler, se 5. Mos 25:11-12). Så spørsmålet er: Hvordan tilpasser vi disse lovene og instruksjonene? Og da ser jeg bort fra spørsmålet om vi i det hele tatt burde prøve å tilpasse dem – det får vi diskutere en annen gang.

Når skal vi bare handle etter det Bibelen sier, slik som det er skrevet? For eksempel, «Dere skal ikke stjele» (3. Mos 19:11) virker ganske overførbart til vår nåværende kontekst, så vi tar det ofte rett over i vår tid og sier at det fortsatt gjelder oss. Og når skal vi finne prinsippet bak en regel, og følge prinsippet og ikke regelen i seg selv? For eksempel, «Når dere høster inn korn i landet, skal du ikke skjære kornet helt ut til åkerkanten… Du skal la dem være igjen til de fattige og innflytterne.» (3. Mos 19:9-10). Dette har ikke bokstavelig relevans for oss, siden de fleste av oss ikke driver med innhøsting av korn. Men det er ganske enkelt å trekke frem et relevant prinsipp fra denne teksten: ikke grabb til deg alt du kan, men gi noe av det du har tjent til noen som trenger det mer enn deg. Problemet her er at Bibelen ikke forteller oss, i det 21. århundre, når vi skal gjøre det ene kontra det andre. Noen vil kanskje lese 3. Mosebok 19:9-10 og konkludere med at det ikke gjelder dem fordi de ikke har en åker å høste. Andre kan konkludere med at det er anvendelig fordi prinsippet bak det er anvendelig. Hvem har rett? Bibelen gir oss ikke svaret.

Autoritet

Dette leder oss til den siste utfordringen: Siden ingen av oss følger reglene i Bibelen nøyaktig slik de er skrevet, er vi tvunget til å velge og vrake. Og når vi først er tvunget til å velge og vrake, leter vi nå utenfor Bibelen etter en autoritet for hvordan vi skal velge og vrake.

Så spørsmålet blir da, hvilke kriterier bruker vi for å velge og vrake, og hvorfor anvender vi ett kriterie fremfor et annet? Eller med andre ord: hvem er autoriteten? Dette er et veldig viktig og historisk vanskelig spørsmål. Hvordan velger vi kriterier som Bibelen selv ikke ser ut til å respektere?

Det er vanlig å dele inn lover og regler i Bibelen i tre kategorier:

Seremonielle lover: Disse instruksjonene dikterte renhet og hellighet, og var relatert til styringen av datidens religiøse system, der i blant den riktige måten å ofre på. Denne type lover kan sammenlignes med ritualer og tradisjoner man kan finne i enkelte kirker i dag.

Sivilrett: På samme måte som en domstol, var dette lover som styrte det gamle Israel fra et rettslig synspunkt. Disse er som våre trafikklover.

Moral: Dette er alle andre lover, og det mange vil hevde at forstatt er gyldige regler for kristne, fordi de ser ut til å reflektere «Guds egen natur».

Problemet er bare at dette er kunstige distinksjoner som Bibelen ikke anerkjenner. I 3. Mosebok 19, som er der vi hentet de andre eksemplene fra, har vi alle disse tre kategoriene representert, uten noen indikasjon på at de burde skilles fra hverandre:

²⁸ Dere skal ikke rispe dere opp på kroppen i sorg over en som er død, og ikke brenne inn skrifttegn på dere. Jeg er Herren.
²⁹ Du skal ikke vanhellige din datter ved å la henne prostituere seg, slik at landet driver hor og blir fullt av skamløshet.
³⁰ Dere skal holde mine sabbater og ha ærefrykt for min helligdom. Jeg er Herren.
³¹ Dere skal ikke vende dere til gjenferd og ikke søke til spådomsånder så dere blir urene ved dem. Jeg er Herren deres Gud.
³² Du skal reise deg for de grå hår og vise de gamle ære. Du skal frykte din Gud. Jeg er Herren.

Dette er en beleilig inndeling av lovene, men samtidig ender det opp med å bli et sirkelargument og det tas ikke høyde for at man da påtvinger Bibelen en kulturell kontekst (nemlig vår).

Når vi ignorerer disse utfordringene med sjanger, kontekst og autoritet, anvender vi Bibelen på en svært problematisk måte. Vi må kjempe med disse tekstene og kjempe med dem sammen, i stedet for å kalle våre egne antagelser for Bibelens sannhet og deretter ekskludere mennesker på det grunnlaget.

Hvordan kan vi sammen jobbe med disse tekstene på en mer inkluderende måte? Det skal jeg skrive mer om i mitt neste innlegg. Men la meg gi dere noen hint:

1. Se etter hvordan Jesus tolket Bibelen. Hvis vi må velge og vrake, hvorfor ikke se etter hvordan Jesus gjorde det?
2. Utvikle en personlig etikk innenfor et mangfoldig fellesskap: søke mangfold, ikke bare i kultur, rase, kjønn og seksuell legning, men også fra eksperter på etikk, en lokal kirke, og nettopp Bibelen (basert på punkt 1 ovenfor).
3. Vær åpen for endringer etter hvert som vi lærer mer. Av en eller annen grunn tenker vi på etikk slik vi tenker om Gud: uforanderlig og ubevegelig. Snarere bør vi se på etikk mer slik vi ser på vitenskap: alltid i utvikling og åpen for forbedring.

—

Denne artikkelen er oversatt med tillatelse fra Jared Byas, og var først publisert på thebiblefornormalpeople.com.

Anbefalt lesing

Love Matters More

How fighting to be right keeps us from loving like Jesus.

Jared Byas