Gylver gjør yoga. Er det et problem?
Jeg hadde aldri sett for meg å skrive en artikkel om yoga for Re:tro, men nå er det plutselig et brennhett tema i kristne medier. Er yoga farlig?
Sunniva Gylver, vår nye biskop, har trampet i salaten og begått yoga i kirkerommet. Det har på ingen måte gått upåaktet hen. En video av Gylver, der hun altså gjør yoga, har fått millioner av visninger på nettet. Folk er i harnisk over dette og hun blir kalt både satanist og avgudsdyrker.
Det koker i kommentarfeltene i kristne aviser og det hagler med ukvemsord og karakteristikker av Gylver:
– Hun kan umulig være kristen
– Dette er villfarelse
– Nå bør alle melde seg ut av Den norske kirke
– Hun tilber hindu-demoner
– Det står ikke noe om yoga i Bibelen
– Dette er sammenblanding av religioner
– Yoga har ingenting i kirken å gjøre
Jeg har fulgt nok med i kristne kommentarfelt til å vite at mange av de som nå er opprørt over Gylvers yoga-praksis, strekker seg langt for å forsvare Israels krig mot Palestina. Mange av dem støtter åpenlyst Trump. Men det er yoga som er farlig.
Hva er det som er så veldig farlig? Ja, yoga har kanskje sin opprinnelse fra hinduismen. Jeg skal tilstå at jeg ikke vet så mye om hinduisme, men vi kristne har garantert noe å lære av dem, så hvorfor skulle vi ikke det? Yoga, for eksempel – en glimrende form for trening. Jeg har gjort en del yoga selv og kan forsikre om at det er så slitsomt at det er umulig å ha fokus på noen avguder samtidig som man forsøker å gjøre øvelsene.
Det er ikke sånn at alle hinduister, buddhister eller muslimer er mennesker som er forført av onde ånder. Det er stort sett bare folk som er født et annet sted enn deg. Hverken disse menneskene eller religionen de tilhører er våre fiender.
Det kan ikke være sånn at du ikke kan gå på gruppetrening på Sats av frykt for innflytelse fra andre religioner. Det kan ikke være sånn at vi skal være livredde for å bli avgudsdyrkere hvis det skulle glippe ut et «namasté» av oss. Din tro må være mer robust enn som så!
Ikke vær redd for yoga eller hinduister. Det er mye mer skremmende å følge med på hva slags kristendom høyreradikale rundt i verden forkynner for tiden. Det er ordentlig skummelt!
Les også: Hører Gud buddhisters bønn?
Av Lennart Iversen 
Av Stian Søvik
Nei. Det er ikke et problem. Jeg mener å huske at Paulus brev til romerne kapittel 14 snakker om noe lignende. Ikke yoga akkurat, men hvordan vi han anbefaler oss å forholde oss til andre menneskers andres tro og skikker.
Paulus brev til Korinterne. Kapittel 6, 12-20 sier også noe om hvordan man skal bruke kroppen, hva som er lov og hva som bryter ned. Og i kapittel 10.23-33 i samme brev nevner vel også noe om hvordan vi skal forholde oss til andre menneskers trospraksis.
Jeg kan heller ikke se at yoga er nevnt i bibelen. Men det er heller ikke fly, biler, kjøleskap, Netflix, sydenturer, cellegift eller antibiotika.
Jeg bor på «bibelbeltet» og er vel kjent med alle de påstandene du siterer. Selv om jeg ikke tror på noe av det, så kan jeg ikke som menighetsleder lokalt late som om det ikke begrenser meg. Tenk om noen hadde sett meg gå på yoga, det hadde blitt oppstandelse, kan jeg si!
Juletre går bra, da, og alt som misjonærer har med seg av afrikanske skulpturer er visst trygt å dra inn i hjemmet. Det er tydeligvis forskjell på ånder. Som jeg har skjønt det, er hinduistisk og samisk religiøsitet ekstra kraftfullt, med ånder som kan trenge inn i våre kristne sjeler hvis vi utsettes for symboler, saker, musikk, eller uforvarende holder en yoga-stilling (eller hva det heter, jeg har jo ikke vært der).
Selv sverger jeg (nei da, ikke bokstavelig) til en historie som jeg alltid glemmer hvem handler om, men det er en av disse verdenskjente evangelistene som våkner på natta av at det er noen som støyer inne på soverommet. Han gnir seg i øynene og får se djevelen selv stå ved fotenden av senga.
– Å, er det bare deg! skal han ha sagt, før han snudde seg og la seg til å sove.
«Jeg vet på hvem jeg tror», lærte og leste jeg i min ungdom. Denne påsken skal jeg legge ekstra sjel (og ånd!) i salmen:
Jeg har vunnet, Jesus vant,
døden oppslukt er til seier.
Jesus mørkets fyrste bandt,
jeg den kjøpte frihet eier.
Åpen har jeg himlen funnet,
Jesus vant, og jeg har vunnet!
Smith Wigglesworth er det vel du refererer til 🙂
Dette var jevnt over både en fordomsfull, harselerende og lite kunnskapsorientert kommentar fra Sveinung Berntsen. De som ikke liker den nye biskopens Yogapraksis er åpenbart høyreradikale kristne som liker både Trump og knapt har noe til overs for det palestinske folkets lidelser – og som på toppen av det hele begår den «frekkhet» å advare mot yogapraksis i kirken – uansett hvor saklig og velbegrunnet dette måtte være. Det er heldigvis mange som har gitt saklige og velbegrunnede bidrag til debatten yoga/versus kristen praksis og yoga i kirken. Men Berntsen synes bare å være opptatt av å generelt karakterisere disse menneskene som ytrer en annen oppfatning i spørsmålet, Berntsen har imidlertid rett i at den typen karakteristikker som er kommet Gylver til del selvsagt ikke hører hjemme i en sivilisert debatt, Han egen kommentar har imidlertid neppe bidratt til mer saklig kunnskap i saken… .. ..
Jeg tror det er mange som bruker yoga som ren gymnastikk. Man plukker ut noen øvelser for å trene opp kroppen. Hadde disse som bedriver yoga endret navn fra yoga til gymnastikk, hadde det vel passert uten noen kommentarer.
Det finnes en hel haug med treningsmetoder, og jeg tror egentlig ikke at noen av dem har noen åndelig innflytelse i seg selv. Jeg bruker å anse alt som nøytralt.
Derimot så kan man fint vikle seg inn i spirituelle ting, og yoga kan fint være en sånn ting. Men det skjer i så fall ikke av seg selv, da går man inn for å bruke yoga til noe mer enn trening.
Men siden yoga kommer fra hinduismen og blir brukt for å oppnå spirituelle opplevelser, tenker jeg uansett at det er greit å la være. Som sagt er det så utrolig mange øvelser man kan finne på nett og ellers, som diverse treningsnarkomaner har funnet opp. Man trenger vel egentlig ikke yoga, men god gammeldags gymnastikk.