Hører Gud buddhisters bønn?
Gud hører bønn. Det er et av premissene for kristen tro. Men må man være kristen for å bli bønnhørt?
I en storby i Asia bor en kvinne som livnærer seg ved å lage streetfood som hun selger på gata, slik som så mange andre. Hun legger kjærlighet i hvert eneste måltid mat hun selger. Men så dør sønnen hennes. Kvinnen er utrøstelig og orker ikke jobbe lenger. Det som tidligere ga henne stor glede føles nå meningsløst. I sin fortvilelse oppsøker hun et buddhistisk tempel i et siste forsøk på å få hjelp. Der får hun en slags overnaturlig opplevelse og det tennes et nytt håp inni henne. Denne opplevelsen blir et vendepunkt for henne. Hun får livsgnisten tilbake og hun begynner å lage mat igjen. Hun bærer fortsatt på sorg, men livet har fått en ny mening. Hva var det denne kvinnen opplevde1?
a) Hun leflet med avguder og ble forført av onde ånder.
b) Hun søkte Gud det eneste sted hun kjente til og fikk et møte med Guds kjærlighet.
Hvor ellers skulle denne kvinnen søke guddommelig hjelp? Jesus og det kristne budskapet er mest sannsynlig helt fremmed for henne. Like fullt trenger hun hjelp, hun trenger håp. Skulle hun være avskåret fra Guds kjærlighet fordi hun er født i feil land? Er hun uten håp og uten Gud i verden?
Nå opplevde denne kvinnen at hun faktisk fikk hjelp. Hun fikk trøst og framtidshåp da hun ba til høyere makter. Hvem var det som hjalp henne? Var det en annen gud? Var det placebo-effekten? Var det rett og slett djevelen forkledt som en lysets engel? Eller tør vi å tro at det var den ene Gud, han som lønner den som søker han?
Tenker vi at Gud er veldig opptatt av å bli titulert riktig, at han er meget opptatt av semantikk? Tenker vi at Gud bare hører bønner fra kristne? Hører han for eksempel mer på kristnes bønner om å gjøre «America great again» på bekostning av andre land, enn han hører på bønner fra en fortvilet buddistisk kvinne, som kanskje påkaller Gud med feil navn? Eller tror vi at Gud er mer opptatt av å se til hjertene våre enn fra hvilken bås vi ber fra?
En lørdag for litt over 2000 år siden helbredet Jesus en mann som var født blind. Mannen visste ikke hvem Jesus var, men han fikk uansett hjelp. Men de religiøse lederne ble rasende, det var nemlig sabbat. Da vil ikke Gud at man skal arbeide, og å bedrive helbredelser ble åpenbart definert som arbeid. Så de ble sinte, både på Jesus og mannen som ble helbredet.
Jeg tror Jesus fortsatt er den samme. Han hjelper også de som ikke vet hvem han er. Og han bryr seg ikke om det er sabbat eller søndag, eller om religiøse regler blir brutt. Det han bryr seg om er mennesker, uansett hvor de er og hvilken bakgrunn de kommer fra, og uten å bry seg om det gjør noen opprørt.
Jeg tenker at skjønnhet er en god veileder for å gjenkjenne Guds kjærlighet. At en blindfødt mann får synet tilbake, er skjønnhet. Å bli sint fordi det skjedde på en lørdag, selv om man har bibelvers som sier at det er feil, er ikke skjønnhet. På samme måte mener jeg at når en buddhistisk kvinne, knust av sorg, søker Gud og får livsgnisten tilbake, er det skjønnhet. Da har hun fått et møte med Guds kjærlighet, selv om hun brukte feil navn på Gud2.
Hva heter forresten Gud, hvilket navn skal vi bruke på han? Det nærmeste vi kommer et navn på den kristne Gud i Bibelen er «Jeg er den jeg er», og det er vel mer en påstand enn et navn. Så alle navn vi har på Gud, inkludert ordet «gud», er navn konstruert av mennesker. Så vi ber egentlig alle til Gud med navn vi har funnet på selv. Det eneste holdepunkt vi kristne har, er Jesus. Vi kan be i Jesu navn, altså i hans navn som hjelper den som ikke vet hvem han er. Og vet man ikke hvem han er, er det igjen selvsagt vrient å få navnet riktig.
Jeg tror Gud ser ærlige hjerter som søker han over hele verden, og jeg tror Gud hjelper også dem som ikke vet hvem han er. Heldigvis, for hvor mye vet vi egentlig om Gud? Sannsynligvis mye mindre enn vi tror. Gjør det i så fall Gud større eller mindre for deg?
- Historien er hentet fra Netflix-serien «Somebody feed Phil», gjengitt etter egen hukommelse. ↩︎
- Jeg er på ingen måte ekspert på buddhisme, men det er visst slik at man ikke egentlig har guder slik som i andre religioner. Men i enkelte retninger innen buddhismen ber man til forskjellige buddhaer og bodhisattvaer, slik kvinnen i vår historie gjør. ↩︎
Av Lennart Iversen 
Av Jared Byas
Bra skrevet!! Vi kristne blir så lett «innesnødde» i vår egen kultur og lære, at vi merker ikke når vi er helt på jordet. Og det er vi altfor ofte!
«Religiøse ledere» eller «skriftlærde» har ofte litt andre navn i dag, men de har samme ansvar for å holde hjerte og sinn åpne. Vi blir ofte flaue når vi leser om hvor innesnødde de var i Bibelens dager, men jammen tror mange fortsatt at de har fasiten og er urokkelige ifht den… det blir flaut å lese om mange av dagens skriftlærde også noen år frem i tid tror jeg 🫣 Takk og lov at Gud er større og mer kjærlig og god enn de små hodene våre kan fatte 🥰🙏
Takk. Ja, jeg tror vi skal være forsiktige med å hevde at vi har rett, da ender vi gjerne opp med å bli lik de rettroende vi leser om i Bibelen. Tenker heller vi må omfavne at det ikke handler om å ha rett. Jeg tror som deg at Gud er større og mer kjærlig enn vi har evner til å forstå.
Så bra skrevet Sveinung.
Eplet faller ikke langt fra stammen .
Arvet og tilegnet visdom
Ønsker god helg til dere. Klem fra Anne
Takk for det, Anne! Alt godt til dere også.
Veldig godt skrevet. Jeg likte godt at det sto at Gud ser alle og som ikke vet hvem jesus er, istedenfor onde ånder og forkledd som lysets engel. Til å med nådekirken kunne lært av retro. Jeg leste et nettsted til freshmind at noen der trodde på slike ting satan kledd som lysets engel. Hvis jeg husker rett. Men de kan være forskjellig der i freshmind også.
Takk!