Hva er visdom? Hvor finner man den?

Det er fascinerende å studere barns lek. Ikke sjelden gjenspeiler den de voksnes væremåte, og en kan tenke: er jeg virkelig så stresset når jeg lager middag? Eller: snakker jeg virkelig så intenst i telefonen? I barnets lek kan vi speile oss selv. Vi møter oss selv i døra.

I Matteus 11:16-17 kan vi lese at Jesus bruker barnas lek på torget for å speile en hel generasjon:

Men hva skal jeg sammenligne denne slekten med? Den ligner barn som sitter på torget og roper til hverandre: ‘Vi spilte på fløyte for dere, men dere ville ikke danse. Vi sang klagesanger, men dere ville ikke sørge.’

Folket ventet på Messias, men de slår raskt fast at det er verken Johannes eller Jesus de venter på. Tvert imot kommer de med sterke karakteristikker:

For Johannes kom; han verken spiste eller drakk, og folk sier: ‘Han har en ond ånd i seg.’ Menneskesønnen kom; han spiser og drikker, og de sier: ‘Se, for en storeter og vindrikker, venn med tollere og syndere!’

De er likegyldige i det de ser og hører, og blir verken med på klagesangen til Johannes eller festen med Jesus.

Johannes sto i den gamle pakt med de ti bud og pekte frem på den nye. Jesus sammenfattet budene i ett nytt bud: Du skal elske Herren din Gud, og du skal elske din neste som deg selv. Her ligger den sanne visdom.

Som mennesker kan vi drives inn i en ørkesløshet selv om vi har alt vi trenger. En psykolog uttalte seg om hvordan terapeutrommene er fylt av mennesker som synes det er utfordrende å finne mening i tilværelsen. Hvordan kjedsomheten og likegyldigheten tar overhånd i livet og ingenting betyr noe. Hans medisin var da å bli glad i seg selv, og så løfte blikket ut mot de andre.

Enhver kokk vet at et godt måltid må inneholde både salt og søtt. Denne teksten fra Matteus inneholder salt, men allikevel peker den frem mot en meningsfylt sødme.