Hvem kan gi svar?

I USA har de et radioprogram som heter «The Bible Answer Man». Dit kan folk sende sine spørsmål om det meste og få et såkalt bibelsk svar direkte på lufta. Den grunnleggende forutsetningen for programmet er at Bibelen har svar på alt. Så, hvis du er usikker på ett eller annet, så har The Bible Answer Man svaret. Og til de som måtte ønske å prøve å sette han fast, bare gi opp med en gang. Han har alltid et bibelvers i ermet du ikke hadde tenkt på. 

Vi har ikke noe liknende radioprogram i Norge, så vidt meg bekjent. Men tilbøyeligheten til å gjøre Bibelen til en oppslagsbok på samme måte som The Bible Answer Man gjør, er det ikke vanskelig å få øye på. Det er ikke rart. Behovet for et kart å navigere etter er dypt menneskelig. Det trenger vi alle sammen. Men spørsmålet er i hvilken grad Bibelen kan tjene et slikt formål? Og var det virkelig dette de hellige skriftene var ment til?

Bibelen til The Bible Answer Man likner på det den amerikanske teologen Peter Enns omtaler som «…Truth downloaded from Heaven» («The Bible tells me so…» s. 3). Bibelen er jo Guds ord. Da må en vel kunne forvente at den er en god instruksjonsbok, en brukermanual for livet? Den bør vel gi en oversiktlig liste over Gud-fakta? 

Noen og enhver kunne kanskje ønsket seg et slikt oppslagsverk, men det er ikke slik Bibelen fungerer. Den gir ikke engang et entydig bilde av Gud. Så ideen om Bibelen som en faktabok kommer ikke fra Bibelen selv, men fra vårt behov for tydelighet. Peter Enns argumenterer for at dersom vi leser Bibelen på dens egne premisser vil den etterlate flere spørsmål enn svar. 

Dette er noe kirken har jobbet og kjempet med siden de første kristne. Det har gitt oss en hærskare av kirkesamfunn verden over. Tekst blir tolket og re-tolket. Dette er vår historie i et nøtteskall. Det burde lære oss å bli ydmyke i møte med andre måter å lese Bibelen på enn vår egen, og at vår egen tro vil være i utvikling gjennom livet. 

Debatten rundt trosbekjennelsen mellom Gunnar Bodahl-Johansen og biskop Kari Mangrud Alvsvåg i juni i år illustrerer hvordan behov for enkle svar kolliderer med forsvarlig bibelbruk. Bodahl-Johansen utfordret biskopen til å klargjøre hva kirken mener med de ulike formuleringene i trosbekjennelsen. Han mente at han knapt hadde hørt forkynnelse som ga klare svar på dette. Det endte med at de møttes til debatt i Dagsnytt 18. 

Hvis man skal tro, så må man vel vite hva man skal tro på? Finnes himmelen? Finnes helvetet? Skal Jesus dømme levende og døde? Hva skal de i så fall dømmes for, og hva skal de dømmes til? Biskopen, som vet at hun forvalter en tro som inneholder paradokser, motsigelser, uenigheter og tolkninger, kan ikke gi overtydelige svar. Det ville være uansvarlig og umodent. 

Men Bodahl-Johansen er ikke fornøyd med svarene biskopen gir. Han synes hun kunne gitt oppklarende svar på spørsmålene hans. Men dette behovet for å besitte de rette svarene på teologiske spørsmål er menneskeskapt. Det har vokst frem gjennom tusensår med forkynnelse som har satt skillelinjer mellom hvem som er innenfor og utenfor. Konsekvensene av å havne utenfor har vært så fryktinngytende at det å ha kunnskap om hvordan man skal innrette seg i livet ble viktigere enn å utforske det. En gjør døren lav og porten trang. En blir mer opptatt av å beskytte de svarene en allerede har enn å la nye perspektiver styrke eller utvide dem. Læresetninger som gir noen en trygghet, blir fort andres utrygghet.

Hva var det som fikk folk til å slippe det de hadde i hendene og forlate alt da Jesus sa til dem, «følg meg»? Hva var appellen? Hvilke behov var det han møtte? Det var ingen av dem som først ville ha klarhet i hva han mente om jomfrufødselen før de ble med han. Jovisst var det mange, disiplene inkludert, som hadde tusen spørsmål å stille han. Han gav ikke mange tydelige svar. Men vi møter hele tiden mennesker som er merket etter å ha møtt han.

De som bare er ute etter svar på spørsmål går glipp av Jesus. Sånn har det alltid vært. For Jesus beveger seg utenfor den rette teologien. Han møter helt andre behov hos mennesker. «Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile.» (Matteus‬ ‭11‬:‭28‬ ‭N11BM‬‬). De kom til Jesus i hopetall.

En tro som kun handler om å forvalte sannheter er ikke særlig bærekraftig. Selvsagt ligger det implisitt i troen å ha noen tanker om hvem Gud er og hans vilje for oss. Alle kristne har sine tanker om Jesus, den Hellige Ånd, kirken, mennesket og evigheten. Og mye innimellom disse. Men mest av alt handler troen om et mysterium. Å ta et steg i tro er å ta et steg inn i det ukjente, det vi ikke kan finne svar på i et oppslagsverk. Det er troens vesen.