Hvilken side er Gud på?
Det gjelder å ha Gud på sin side, det har vi mennesker vært opptatt av i tusener av år. Så hvilken side er Gud egentlig på?
Til alle tider har vi mennesker hevdet å ha Gud på vår side, særlig i forbindelse med krigføring. Korsfarerne gikk til krig med «God wills it» som motto. Nazistene bar beltespenner med «Gott mit uns» mens de massakrerte jøder under andre verdenskrig. «God bless America» har amerikanerne sunget under sine kriger. Til og med Halden kommune har «Gud med oss» i sitt kommunevåpen, uten at Halden har gjort seg fortjent til å bli sammenlignet med Nazi-Tyskland.
Ingen har vel uttrykt sitt pasifistiske ståsted tydeligere enn Jesus, så det er forunderlig hvordan hans gode navn og rykte til de grader har blitt dratt ned i søla av de som hevder å følge han. Med det sagt har nok de som har kriget i Guds navn vært mest ivrige på å sitere det gamle testamentet, der det er øye for øye og tann for tann som gjelder.
Så hvem er Gud på lag med? Er Gud for kristne og mot hedninger? Eller for Israel og mot Palestina? Heier han mer på KRF enn på SV? Eller på republikanerne framfor demokratene? Liker han heterofile bedre enn homofile, for den saks skyld?
Jeg tror ikke Gud er keen på å bli med på våre kriger, våre krangler eller intriger. Og jeg tror ikke han er veldig opptatt av politikk. Jeg tror ikke en gang han er så opptatt av sexlivet vårt som mange gir inntrykk av. Jeg tror heller ikke Gud er opptatt av om vi er Norge, USA, Iran, Israel eller Østerrike. Jeg tror at så fort vi begynner å snakke om OSS mot DEM, gjør Gud mer som Sveits. Altså forblir nøytral. Og antakelig trist og oppgitt, slik foreldre blir når barna de elsker krangler.
Når Jesus levde på jorda, var det Romerriket som regjerte over store deler av den verden man kjente til. De styrte med makt og rå vold, og skapte hat alle steder de kom. Jødene ventet på Messias, som i følge profetier skulle frigjøre dem fra romerne og reetablere Israel som nasjon. De lengtet etter hjelp til å overvinne sine fiender. Men når Messias endelig kom, hadde han andre planer.
Jesus hadde nemlig ingen planer om å gjøre ende på Romerriket eller starte et jødisk rike. Han kom for å etablere et annerledesrike, nemlig Guds rike. Et rike ingen hadde sett maken til tidligere, et rike der man elsker sine fiender, velsigner de som forbanner, og taler vel om de som spotter. Et rike der de velstående ikke er mer verdt enn de fattige, der menn ikke er viktigere enn kvinner, der slaver har de samme rettigheter som alle andre. Et rike med en veldig tynn lovbok: den rommer bare «elsk din neste som deg selv». Samt en fotnote som utdyper videre: «alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem».
Vi mennesker har altså til alle tider prøvd å få med oss Gud på vår side. Hva om vi heller snudde på det og ble med på Guds side? Spørsmålet blir da: hva er Guds side? Og det er her det blir vanskelig igjen, siden vi alle da antakelig vil hevde at det er VI som er på lag med Gud, ikke DERE. Så hvordan løser vi dette?
Jeg tror det er enkelt. Hvis du er på Guds side, er det nemlig ingen på den andre siden. Ser du noen på den andre siden, er du ikke på Guds side.
Anbefalt lesing
The great spiritual migration
How the world’s largest religion is seeking a better way to be christian.
How the Bible Actually Works
In Which I Explain How An Ancient, Ambiguous, and Diverse Book Leads Us to Wisdom Rather Than Answers – and Why That’s Great News.