Hvordan i all verden leser vi i Re:tro Bibelen?

For å imøtekomme denne kritikken velger jeg å svare gjennom en del artikler som vil bli publisert her på bloggen.

One brille to rule them all?

En kritikk som ble rettet mot oss er at Re:tro fremmer progressiv kristendom og at vi leser Bibelen med progressive briller. I denne kritikken ligger det at vi relativiserer Bibelen som kilde til sannhet, moral og tro på Gud.

For det første vil jeg si at det er en sterk forenkling av hva Re:tro er og står for. Bloggen har innlegg fra over 40 forfattere fra ulike kirkesamfunn og organisasjoner med ulike måter å lese og tolke Bibelen på. Selv vi som grunnla denne bloggen ser ikke likt på alt. Når jeg heretter svarer på kritikken, er det på vegne av oss tre som grunnla bloggen.

For det andre kommer som oftest denne kritikken fra personer som hevder å ta Bibelen på alvor (da i motsetning til oss). Enkelte av disse hevder ofte å «lese Bibelen som det står, tro det som står og gjøre det som står»: Her er det så visst ingen briller, men et uhildet klarsyn som både leser og forstår Bibelen slik Gud selv tenkte at den skulle leses og forstås.  

Andre hevder at vi i Re:tro leser Bibelen slik det passer oss. At vi «cherry picker» bibelvers som passer vår virkelighetsforståelse og tolker metaforisk det vi «ikke liker» i skriften. Jeg tør hevde at vi i Re:tro tar Bibelen på like stort alvor som de fleste kristne. Jeg tør også hevde at absolutt ingen kan lese Bibelen uten et sett briller på nesetippen. Og ikke minst: Å tolke enkelte bibeltekster metaforisk har en svært lang tradisjon i kirkehistorien, og selv Jesus praktiserte cherry picking¹.

Leser vi Bibelen med progressive briller?

Både ja og nei! Det kommer an på hva en legger i begrepet progressiv. Hvis en med progressivt mener en liberal teologisk (i den folkelige definisjonen av begrepet) lesing av Bibelen, vil jeg svare entydig nei. Vi tenker for eksempel at Jesu inkarnasjon, død og oppstandelse er en faktisk hendelse i historien.

Men hvis man med det mener at vi ikke tror at jorden ble skapt på seks dager for rundt 6000 år siden, kan jeg svare et bekreftende ja! Vi leser derfor ikke 1. Mosebok kapittel 1 og 2 som en vitenskapelig beskrivelse av faktiske hendelser i historien, men som en fortelling om at universet med alle sine galakser, sorte hull, stjerner og planeter, jorden med alt liv og skjønnhet, er skapt og villet av Gud.

Hvilke briller bruker vi når vi leser Bibelen?

Følgende del er hentet fra forordet i boken «A more Christlike Word» av Brad Jersak». Dette forordet er skrevet av teologen Peter Enns der han med fem ord presenter sitt rammeverk for å lese og tolke Bibelen. Vi i Re:tro opplever at det representerer vårt bibelsyn og hermeneutikk.

NB! Du vil i teksten under møte ord og begreper du ikke vil finne i den norske ordboken. Årsaken til det er helt enkelt at det engelske språket er mye rikere enn det norske og det i så måte inneholder ord og begreper som ikke lar seg oversette enkelt til norsk.

Jeg håper jo selvsagt at enkelte av disse ordene kan bli en kandidat til årets nyord hos språkrådet for 2023. La oss kline til med en svært god kandidat!

Sjanger-kalibrering

Når jeg hører ordet kalibrering tenker jeg gjerne på det å kjøpe ny TV. Selger: «Vil du at vi skal kalibrere skjermen? Jeg: «???». I den sammenhengen, har jeg etter hvert forstått, innebærer det å justere farger, sort/hvit-balanse og metning for å sikre den beste visuelle opplevelsen.

Her betyr det for det første at det er viktig å anerkjenne at Bibelen er en bok som inneholder en rekke sjangre (brev, lover, visdom, poesi, lignelser, profetier med mer). Å gjenkjenne hvilken sjanger du leser er viktig for sunn bibeltolkning. Vi kan for eksempel ikke forvente at en lignelse inneholder historisk informasjon, og vi må ikke lese et ordspråk som en lov.

For det andre betyr det å lese og forstå Bibelen ut ifra sin historiske kontekst. For å best forstå og tolke de ulike sjangerne Bibelen inneholder bør vi sammenligne og kontrastere, i.e. «kalibrere», Bibelen mot lignende litteratur fra samme tidsperiode. I stedet for å påtvinge bibelske tekster en moderne lesemåte, bør vi prøve å forstå hvilke forutsetninger samtidens mennesker hadde for å tolke lignende tekster.

Så 1. Mosebok 1-11 forstås best når man sammenligner den med andre opprinnelsesfortellinger fra antikken i stedet for å lese teksten som en vitenskapelig tekst som forklarer universets tilblivelse.

Kristotelisk

Dette nyordet er sammensatt av to ord: Kristus og det greske ordet Telos som betyr «ende» eller «mål». Peter Enns mener at Skriftene ikke forutsier Jesus i noen konvensjonell betydning av ordet. Heller at forfatterne av NT «nyleser» Skriftene i lys av den overraskende avslutningen med en korsfestet og oppstanden Messias.

Forfatterne av NT trodde at Jesus var uoppløselig knyttet til Israels historie, men en korsfestet Messias stemte ikke overens med forventningene om en mektig frelserkonge som israelittene håpet på. For å kunne «kople» Jesus-fortellingen til Israels historie, siterer Paulus og de andre forfatterne av NT Skriftene godt over 300 ganger, og i denne prosessen «nyleser» de Skriftene.

Samtidens rådende hermeneutiske metode i jødedommen kalles Midrash² og den innebærer en kreativ lesing av Skriftene. Derfor ser vi ofte at når forfatterne av NT siterer Skriftene, tar de versene ut av den originale konteksten, i.e. dens opprinnelige betydning. Som Peter Enns påpeker: «Evangeliet fordrer en kreativ nytolkning av Israels historie».

Inkarnasjonell

Dette flotte nyordet henspiller på den kristne troens store mysterium og kongstanke: Gud ble menneske i Jesus Kristus. Som analogi for Bibelen åpner den for at vi på en og samme tid kan lese Bibelen som Guds Ord, og samtidig anerkjenne de kulturelle, vitenskapelige, psykologiske og geografiske begrensingene forfatterne av disse eldgamle skriftene innehadde.

Som Peter Enns tenker vi at den inkarnasjonelle modellen for lesing av Skriftene representer Bibelens egenart bedre enn de ulike «feilfrihets-modellene» gjør, da disse som oftest er nødt til å ty til noe forserte forklaringsmodeller for å temme krevende bibeltekster.

Økumenisk

Økumenisk brukes her i bredest forstand. Innsikt i og visdom for å tolke Bibelen kan komme fra alle, ikke bare fra protestantiske kristne. Genuin og dyp innsikt i Bibelen kan komme fra judaismen, katolske og ortodokse tradisjoner, fra andre religioner, ateister og agnostikere, og til og med pinsekarismatikerne har noe å tilføre (😊).

Også fra musikken, kunsten, litteraturen, vitenskapen og naturen rundt oss kan vi hente innsikt om Bibelen: «For fra ham og ved ham og til ham er alle ting».

Pilegrimsvandring

Vandring brukes som metafor for selve det kristne livet i Bibelen (Rom. 6,4; Gal. 5,25). I begrepet ligger det både bevegelse, endring og utvikling. På samme måte som vi endrer oss som mennesker ettersom tiden går, bør vi forvente at vårt bibelsyn endres. Det er ikke nødvendigvis noe adelsmerke å tenke og tro det samme som du gjorde som fersk pilegrimsvandrer på troens vei.

Pilegrimsvandring er en metafor for ydmykhet, skriver Peter Enns. Er det noe som er mangelvare i flere kristne kretser er det nettopp ydmykhet for andre måter å lese og forstå Bibelen på!

Jeg lar Enns få det siste ordet: «Pilegrims-metaforen oppmuntrer oss til å gi slipp på behovet for å være sikker på at akkurat vår forståelse av Bibelen er rett; til å være mindre tilbøyelig til å sette opp splittende skillevegger mellom oss og de som tror annerledes, nettopp fordi vi er mer interessert i å samtale, utforske og endre oss enn å proklamere, overvinne og forsvare.»

AMEN!

1. I sin tale i synagogen i Nasaret, som vi finner i Lukas 4, 14-20, siterer Jesus profeten Jesaja (61,1-2). Han slutter med tekstlinjen «å rope ut et nådens år fra Herren, og kutter ut neste setning som lyder: «og en hevnens dag fra vår Gud». ↩︎
2. https://no.wikipedia.org og https://www.rep.routledge.com ↩︎