Hvorfor skal jeg bli kristen?
Hva er motivasjonen til deg som snakker til andre om kristen tro, og hvilken motivasjon har du som er nysgjerrig på tro? Er ikke livet helt greit uten en Gud? Ikke alle snakker om hvorfor vi skal bli kristne.
Frykt
På 1950 tallet fikk vi en forkynnelse preget av Ole Hallesbys «Helvetestale»: «Hvis du stupte død ned på gulvet nå, så stupte du rett i Helvete…». Denne talen har preget mange forkynnere i ettertid, og det truende budskapet lever i beste velgående blant mange mennesker også i dag.
Ingenting preger oss mer enn frykt. Frykt er en tilstand som oppstår når en person utsettes for en reell fare, enten direkte eller i form av en ikke-innbilt trussel. De fysiologiske forandringer som oppstår under frykt setter kroppen i alarmberedskap, så vi kan klare en plutselig anstrengelse, som flukt eller angrep. Kroppens innsatsevne kan også bli lammet hvis frykten er for sterk. Hvis frykten vedvarer ender den opp i angst.
Å skape frykt i andres liv er en velkjent metode som kan brukes for å kontrollere mennesker. Noen kristne har nok brukt dette bevisst, mens andre igjen har overført sin egen frykt og redsel for at mennesker ikke skal havne i Hallesbys helvete. Dessverre er nok mange troende drevet av en fryktbasert motivasjon.
Motivasjon
For hva er vel vitsen med å bli en kristen hvis det ikke er en fortapelse å frykte? Jeg vil snu litt på tankene her. Da disiplene møtte Jesus for første gang var det ikke frykten som ledet dem til å følge ham. Da den bortkomne sønn vendte tilbake til sin far etter å ha levd et liv for seg selv med skam og anger, så var det ikke frykten som ledet han tilbake. Da den ene sauen ble borte fra felleskapet, var det ikke frykten som ledet den tilbake. Alle historiene i Bibelen har en fellesnevner. Det er Jesus som driver dem til seg. Disiplene ønsket å følge Jesus, de så noe godt i ham. Sønnen savnet felleskapet hos faren, og sauen ble hentet av Jesus. Synden, skammen og nederlaget vi kjenner på blir borte i hans felleskap. Det er ikke for Guds skyld vi skal omvende oss fra synd, men for vår egen del, fordi Guds kjærlighet til sine barn ikke ønsker å se oss lide.
Forholdet til Gud er alltid beskrevet som godt. Som en kjærlighetshistorie. Mitt forhold til kone og barn er ikke drevet av frykt, men ren vilje basert på kjærlighet. Jeg må ikke ha en fortapelse i bakhånd for å være sammen med dem. Og slik er det med min Gud også. Jeg er sammen med ham fordi jeg vil.
Har vi ikke noe godt å forkynne til verden? Har vi ikke en Gud som lengter etter felleskap med oss? Er det ikke godt å ha en far som står med åpne armer og omfavner oss når vi kommer inn porten etter å ha forsøkt å leve et liv på egenhånd og mislykkes? Hvem vil vel piskes inn til en sint Gud som hater alle mennesker? Og som truer med en grusom død hvis du ikke gjør som han sier. Tenk å risikere evig pine kun fordi du ble født. Ingen som har hatt en god far vil kjenne seg igjen i dette.
Er det ikke vår oppgave å motivere fremfor å skape frykt? For meg handler ikke troen på Gud om en redningsaksjon fra flammer og evig pine, men om en omvendelse til et liv sammen med en som vil oss godt. En Gud som skaper håp og gjennopprettelse i verden. Og den kjærligheten har vi lært av at Jesus ga sitt liv for oss. Så skylder også vi å gi vårt liv for våre søsken. En verden fylt med mennesker som elsker hverandre, tilgir hverandre og løfter hverandre opp, er kristendom for meg. Når harde hjerter mykes opp og når frykten blir til tro. Det er den største og mest fantastiske revolusjon vi kan oppleve.
All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Far; hos ham er det ingen forandring eller veksling mellom lys og mørke. Av sin frie vilje har han født oss ved sannhets ord, for at vi skal være en første frukt blant dem han har skapt. Jak. 1, 17-18
Gud veksler ikke mellom lys og mørke. Han er lyset. Han er i alle og overalt. Han er den gode far som står med åpne armer. Frykten er av det mørke. Da er det lett å kjenne på fruktene hva som kommer fra Gud.
PS: Til deg som ikke tror: Fortsett å ikke tro på en fryktelig Gud, og fokuser heller på den positive endringen som skjer ved å følge kjærlighetens læremester. Og til deg som har bygget troen din på frykt: Slipp taket og hvil i Guds fred.
Gå gjerne inn på vår dialogside og diskuter videre.