Jeg dømmer ingen

På Jesu tid var det en gruppering blant jødene som kalte seg fariseere. Og navnet fariseer kommer fra hebraisk, og betyr «de adskilte». Navnet passet dem godt. De holdt seg for gode til å menge seg med syndere og vanlige folk.

De så på Gud som den strenge dommeren som fører oversikt over folk synder, og som dømte dem som ikke holder mål.

Fariseerne mente at de selv overholdt alle budene og reglene, og de skrøt gjerne av sin egen fortreffelighet. Derfor hjalp de mer enn gjerne Gud med å dømme andres mennesker feil, synder og tilkortkommenheter.

Fred J. Ødegård er teknologirådgiver og livstidsstudent, samt pastor i Kingdomkirken (en kirke uten vegger), som han leder sammen med sin kone Tanja. Han liker også å skrive og produsere podkast, men omtaler seg først og fremst som ektemann, far og venn. Fred tror at alle mennesker er Guds barn og likeverdig omfavnet av Hans ubetingede kjærlighet.

Men Jesus var helt annerledes. Han levde ikke et adskilt liv. Jesus spiste og hadde fellesskap med alle slags mennesker. Fattige, korrupte tollere, prostituerte, fylliker, utstøtte og syndere. Og på den tiden så var det å spise sammen med noen et tegn på vennskap og aksept. 

Og i stedet for fariseerne gudsbilde av en streng dommer, introduserte Jesus oss for den gode far, som elsket sine barn med en ubetinget kjærlighet.

Og i Johannes 5:22 sa Jesus at: Faderen dømmer ingen, men han har overgitt all dom til sønnen.

For å være helt sikker på at ingen misforstod fulgte han opp med følgende i Johannes 8:15: Dere dømmer etter det ytre. Jeg dømmer ingen.

Når Jesus sa «Jeg dømmer ingen» var det ikke bare tomme ord. Gjennom hele sitt jordiske liv valgte han å elske mennesker i stedet for å dømme dem.

Likevel var det ikke alle som trodde på ham. Men også dem møtte Jesus med nåde og ubetinget kjærlighet. Hør bare hva han sa i Johannes Evangelium 12:47: Hvis noen hører Mine Ord og ikke tror, dømmer ikke Jeg ham. For Jeg kom ikke for å dømme verden, men for å frelse verden. 

Og selv da menneskene korsfestet og drepte Jesus, dømte han dem ikke. I stedet ba han for dem: Far, tilgi dem for de vet ikke hva de gjør.

Jesus er dommeren som tok dommen på seg selv. Og det var menneskene og ondskapen i dem som dømte ham. Han kom ikke med dom, men med kjærlighet. 

Et av de mest kjente bibelversene er Johannes 3:16. Det blir ofte kalt den lille bibel. Det lyder slik: For så har Gud elsket verden at Han ga sin Sønn, Den enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

Og i tilfelle du lurer: Jesus har ikke forandret seg siden han dro opp til himmelen. Paulus sa det slik i hebreerbrevet 13:8: Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid.

Så til deg som er redd for dommedag og livet etter døden, så har jeg gode nyheter. Den Jesus vil vi se igjen, er den samme som sa «Jeg dømmer ingen», og som ba «Far tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør».

Den dag i dag møter han med mennesker med nåde og kjærlighet. Og det er den kjærligheten som endrer menneskers hjerter, slik at frykten for Guds straffedom bare smelter bort. Som det står i 1. Johannes brev 4:18: Kjærlighet og redsel hører ikke sammen. Den virkelige kjærligheten driver all redsel bort. Redselen hører sammen med tanken på straff. Den som fortsatt er redd er ikke oppfylt med Guds kjærlighet.

Tygg litt på den, og så avslutter jeg med et sitat fra presten og teologen Robert Capon: Alle som kommer foran dommeren, har allerede blitt forlikt av dommerens egen død og oppstandelse. Den eneste dommen som vil bli forkynt er «liv og liv i overflod».

Det er ikke en dom du vil anke, for å si det sånn. 😊