Konservativ og liberal

Ikke liker jeg begrepene liberal og konservativ heller. Det er båssetting som uten nyanser forteller hvem vi er og hva vi mener. 

Jeg tilhører den norske kirke. Jeg har jobbet der i mange år, og setter stor pris på de som styrer lokalt og nasjonalt. Så da er jeg vel liberal. Jeg kjenner gleden av å tilhøre en institusjon med lange røtter i fortiden, en kontinuitet som har formet oss som mennesker og samfunn, og jeg er glad i vår salmeskatt. Ja, da er jeg vel konservativ, da. 

I den åpne folkekirken har jeg møtt de som ikke har knyttet livet sitt til en aktiv tro. De som lever et ordinært liv uten kristne fakter og meninger, men som på tomannshånd bærer en barnetro inni seg. For de er dåpen og andre tradisjoner viktig. De er takknemlige for presten og diakonens tilstedeværelse i sorgprosesser. Disse hadde vi neppe funnet i bedehus og karismatiske menigheter. Jeg setter pris på disse menneskene, for de er den lille enkle troen veldig viktig, men også veldig privat. Jeg er vel liberal, siden jeg mener det.

Jeg tror på under, og har flere venner som mirakuløst har blitt helbredet fra sykdommer. Flere av mine venner ønsker å følge Bibelen som Guds ord til punkt og prikke, og jeg ser hvor godt de har det med seg selv. Min egen bakgrunn er fra bedehus og jeg er lite opptatt av liturgi. Da er jeg vel konservativ, da.

Jeg har et kristent humanistisk syn og tror på menneskeverd, individets frihet til selv å velge hvordan de vil leve livet, og ansvar for å sikre alle menneskers velferd og velvære. Her har jeg ofte følt meg stemplet som vranglærer fra konservativt hold. Så da er jeg vel liberal, da.

Jeg forholder meg til den apostoliske trosbekjennelsen og tror Jesus er frelser for hele menneskeheten. Jeg tror på oppstandelsen og evig liv. Da er jeg vel konservativ.

Jeg kan ikke personlig forholde meg til alle sine meninger om rett og galt, konservativt eller liberalt, bibelsk eller vranglære. Livet og verden har så mange fasetter av lys og mørke. Selv har jeg tatt et oppgjør med min bakgrunn som fastholdt på en del doktriner som fratok andres frihet. Nå har jeg et progressivt syn på kristendom og samfunn, inkluderende holdninger og en åpenhet for nye tolkninger av Bibelen. Om det er rett teologisk, får vår herre svare på, men det har reddet min tro. 

Ingen har rett å fortelle hva som er sannhet og ikke sannhet, og ingen har rett å diktere hvordan kristne, eller mennesker generelt, skal leve. Men jeg ønsker å forsvare alle sin rett til å finne fred med den troen som gjør livet verdt å leve. Konservativt eller liberalt.