Kontraster
Vi tror på under, og vi tror alt er opp til oss, vi er underet som selv må fikse. Gud finnes ikke, men han er der likevel.
Urettferdighet i verden er vår skyld. Likevel undres det over om en kjærlig Gud kan finnes. Verden er kaos og likevel synger fuglen håp fra sin lille gren. Mismotet øker på vår vandring i en plaget verden, mens solen igjen står opp i øst. Høyere makter har forlatt oss, troen er for de svake, de sterke tar over i sin egosentriske villskap mens verden sakte smelter i en strøm av økologisk forfall. Og midt oppi dette fødes nye barn, svarttrosten synger, og hver morgen gjenskaper Gud en ny dag.
Kontraster er livets dynamikk. Det gode er det ondes antonym. Selvmotsigelser er livets brytning. Vår og sommer er håpets og gledens tid der jord og liv skapes. Om høsten plukkes grøden av det som ble sådd i en fruktbar tid, før vinteren kommer med sitt mørke øde og pauser alt liv. Alt dette er vi en del av. Mennesket er ikke mer unikt enn at vi inngår i den økologiske runddansen. Alle har behov for å leve igjennom kaos og ro, lys og mørke, varme og kulde, ensomhet og felleskap. Vi tror på en skaper oppi alt virvaret, men fornekter hans eksistens på gode dager. Dette er å være menneske, å være en del av helheten og det kretsløpet jorden består av.
Det smarte er å ta livet vårt og alle andre sitt slik det er. Ikke slik man tror det burde være. Vi befinner oss til enhver tid i de forskjellige sykluser. Noen lever midt i en blomstrende sommertid der åpent landskap smiler over livet. I vår iver og selvtillit løper vi ut og tror alle andre også befinner seg på toppen av fjellet, mens noen da sitter i sitt livs vinter og ikke ser lys. Dersom ingen opplevde motsetninger i jordelivet, ville alle ting være blandet sammen til ett, så ville det ikke være hverken lykke eller elendighet. Kontrastene viser oss ulikhetene som gir oss tro, håp og kjærlighet.
Aksepterer vi tidevannets regelmessighet, blir vi oppmerksom på alle typer forskjeller, og forstår hvem vi er, og ser våre medmennesker slik de er.
«Det som har skjedd, skal atter skje,
og det som ble gjort, skal gjøres på nytt.
Intet er nytt under solen».
Forkynneren 1,9