Lys i mørket?
Krigens mørke har senket seg over Ukraina. Et mørke har også lagt seg over den øverste lederen for den russisk-ortodokse kirke som velsigner ondskapen.
«Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det.» (Joh 1:5).
Akkurat nå kjennes det som at vi lever i en mørk tid. Bildene fra krigen i Ukraina har minnet oss om det ondes ubegripelige potensiale. Mørket i den ondskapen Putin representerer er så uvirkelig at vi sliter med å ta inn over oss at dette virkelig skjer.
I vår del av verden er krig noe vi stort sett har et teoretisk forhold til. Det hører liksom fortiden til, noe vi leser om eller ser på film. Nå skjer det, ikke langt fra våre egne grenser.
Når mennesker med makt kaster en hel nasjon ut i lidelse og ødeleggelse, ser vi hvor mørkt et menneskesinn kan bli. Krig er frukten av menneskets mørkeste potensiale.
Midt i en mørk tid er det noen som er kalt til å vitne om lyset. Det er en av kirkens viktigste oppgaver å være lysbærer i en mørk tid. Da er det en dobbel tragedie i krigens gru å se representanter for kirken erklære sin støtte til voldsutgytelsen i Ukraina, slik patriark Kirill, øverste leder for den russisk-ortodokse kirke, har gjort.
Den russisk-ortodokse kirke har en brutal nær historie. Kommunistene drepte tusenvis av dens prester, munker og nonner. Dens eiendommer og kirker ble konfiskert. Gudstro ble sett på som fiendtlighet mot staten, og staten var brutal. Den russisk-ortodokse kirke vet virkelig hva det vil si å bli forfulgt og undertrykt.
Med en sånn historie er det lett å falle for fristelsen til å gå i allianse med makten når sjansen byr seg. Det skaper jo en trygghet. Samtidig gir det innflytelse og en etterlengtet posisjon i samfunnet. Men med på kjøpet kommer forpliktelsen til å måtte velsigne mørket, slik patriark Kirill nå gjør. Lenger bort enn dette er det vanskelig å komme fra Jesus. Putin stjeler, myrder og ødelegger og kirken bifaller det hele.
Det er ikke bare den store russisk-ortodokse kirke som står i ledtog med mørket. I USA trykket de fleste evangelikale kristne tidligere president Donald Trump til sitt hjerte og støttet han både før og under hele hans presidentperiode. I etterkant må de leve med alle hans løgner om valgfusk og hans rolle i stormingen av kongressbygningen.
Ulike kirker verden over har gjort seg skyldige i den samme synd gjennom alle tider. Intensjonene kan selvsagt ha vært gode, men historien har lært oss at kristendom og makt er en giftig miks. Fruktene er undertrykkelse og overgrep, allikevel forblir dette kirkens kanskje største fristelse. Skjønnheten i Guds rike, slik Stian Søvik skriver om i artikkelen «Skjønnhet skal frelse verden», blir ikke mulig å få øye på under disse betingelsene. Guds rike utbres ved kjærlighet og nåde, ikke med lovverk og maktposisjoner. Man kan altså representere mørket med både liturgiske klær og bibel i hånd.
Midt i alt dette mørket kan vi også finne strimer av lys. Og når mørket synes å være totalt, slik det kan virke som det er i Ukraina nå, er det lettere å få øye på selv den minste lysstråle. «Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn», sier Jesus (Matt. 5:9).
Derfor lyser det av alle som våger seg ut i gatene i Russland og yter ikke-voldelig motstand mot makten. Det lyser av soldater som legger ned sine våpen når de forstår at deres leder har løyet for dem. Det lyser av de flere hundre ortodokse prestene som taler sin egen patriark imot. Det lyser av de som vil fortelle sannheten når makten har forbudt den. Det lyser av alle som metter de sultne og gir rom til de hjemløse.
I mennesket finnes det stort potensiale for både lys og mørke. De mange historiene om mennesker som strekker seg langt for å hjelpe sin neste i disse dager minner oss på at lyset til slutt vil overvinne selv det dypeste mørke.
Av Fredrik Krunenes
Det er faktisk viktigere enn vi ofte tenker – å lete etter lyset. Ikke bare se det i andre, men fylle oss selv med lys. Å bare se det grufulle suger i alle fall mye kraft ut av meg. Jeg må bevisst hente inn det gode. Da øver jeg på å la Gud hjelpe meg – han øker takknemlighetsbevisstheten og handlekraften på en gang. Det er lysets kraft! Takk for påminnelsen!