Når konservative kristne reduserer imago Dei

Likevel har moderne konservativ kristendom ofte snevret inn dette begrepet til kun å gjelde heteronormative relasjoner og binære kjønnsroller. Dette er ikke bare teologisk feil, men også i kontrast til kirkens forståelse gjennom historien.

Gjennom kirkehistorien har teologer som Ireneus, Augustin og Gregor av Nyssa fremhevet imago Dei som et universelt og åndelig konsept. Ireneus beskrev det som evnen til å reflektere Guds karakter og vokse i hellighet. Augustin fokuserte på sjelens relasjon til Gud, mens Gregor understreket menneskets kontinuerlige prosess mot å speile Guds kjærlighet. Disse perspektivene viser en inkluderende forståelse som transcenderer kjønn og seksualitet.

Elisbeth Meling er styreleder i Skeivt kristent nettverk. Hennes kirkebakgrunn har hun fra pinsebevegelsen. Hun er også er 2. nestleder i Partiet Sentrum.

Ideen om imago Dei som knyttet eksklusivt til heteroseksuelle relasjoner stammer ikke fra tidlig kirkelig tradisjon, men fra teologiske endringer på 1800- og 1900-tallet. I USA reagerte konservative kristne på samfunnsendringer som utfordret samtidens kjønnsroller og ekteskapsforståelse. Fundamentalistiske miljøer fra 1900-tallet leste 1. Mosebok bokstavelig og brukte historien om Adam og Eva som en mal for alle menneskelige relasjoner. Ironisk nok er denne tolkningen en liberal tilpasning til samtidens bekymringer fremfor en trofasthet mot dens historiske røtter.

Moderne teologer som N.T. Wright og Megan DeFranza gir en dypere forståelse av imago Dei. Wright ser på mennesket som en levende refleksjon av Guds nærvær, kalt til å reflektere Hans kjærlighet og rettferdighet. For ham er imago Dei dynamisk, med Jesus som det ultimate bildet av Gud. DeFranza utvider dette til også å omfatte kroppslig og kjønnsrelatert mangfold. Hun utfordrer tradisjonelle rammer og understreker hvordan imago Dei favner alle mennesker, uavhengig av kjønn eller sosial status.

Som transkjønnet vet jeg hvordan det føles å bli redusert til noe mindre enn et helt menneske. Jeg har opplevd avvisning, skepsis, misforståelse og diskriminering fra kristne miljøer. Å finne fred med min identitet tok over 30 år, en prosess fylt med skam, selvfornektelse, depresjon og angst. Midt i dette opplevde jeg at Gud møtte meg med kjærlighet og viste meg at jeg er skapt i Hans bilde med det jeg bærer med meg.

Påstanden om at kjønnsbekreftende behandling er en «synd mot skapelsen» overser at kristen teologi forstår synd som noe som skader Guds intensjoner for kjærlighet, rettferdighet og fred. Tidligere teologer knyttet aldri imago Dei til seksualitet eller kjønn, fordi det ble forstått som noe fundamentalt åndelig og universelt. Ved å snevre dette inn til heteroseksuelle relasjoner har moderne fundamentalisme lagt noe til tekstens mening som ikke finnes der.

Konservative kristne må revurdere sine tolkninger av imago Dei i lys av Bibelen og kirkens tradisjon. Dette er ikke et kompromiss, men en trofasthet til evangeliets kjerne: kjærlighet, rettferdighet og inkludering. Når vi forstår at Guds bilde ikke er bundet til kroppslige eller kulturelle normer, kan vi begynne å se det unike og hellige i hver person. Jesus viste oss hvordan vi skal møte andre – med åpne armer, ikke fordømmelse. Hvis vi tror Gud er kjærlighet, må kirker inkludere og anerkjenne LHBT+-personer i sine felleskap. For vi er alle skapt i Guds bilde, ikke som kopier, men som unike refleksjoner av Guds uendelige mangfoldighet.

Denne artikkelen ble først publisert i Dagen 04.12.2024.