Når «sannheter» trues
Dekonstruksjon er tvingende nødvendig for mange troende i dag. Hva er det som trues med det? Og ønsker Jesus å vende oss om til de «sannhetene» vi måtte ta et oppgjør med?
Hva er det vi snakker om når vi snakker om dekonstruksjon av troen? Pastor Daniel Sæbjørnsen gir oss sine synspunkter på dette i sitt innlegg «Desillusjon og dekonstruksjon» i Vårt Land 14. september. Jeg tenker at disse er verdt å kommentere.
Dekonstruksjon har ulike utgangspunkt og kommer til uttrykk på mange måter, slik masteroppgaven til Jan-Petter Moberg også beskriver. Det er en prosess som kan innebære smertefulle og krevende oppgjør med trosforestillinger og for en del ender den med at grunnlaget for tro ikke lenger finnes. Til tross for ubehaget som følger, kan det synes som at dekonstruksjon blir tvingende nødvendig for stadig flere av oss.
I sin bok «When everything’s on fire» skriver Brian Zahnd at å bebreide folk for å dekonstruere troen i vår tid er som å bebreide folk på 1300-tallet for å dø av svartedauen. Dekonstruksjon skjer. Og det vil skje med mange i årene som kommer. Ikke minst skyldes dette viten vi har om verden som ikke var tilgjengelig i tidligere tider. Spørsmålet vi må stille oss er om vi i det kristne fellesskapet klarer å romme folks prosesser med tro og tvil? Klarer vi å skape menighetsfellesskap som ikke bygger på en konsensus alle må slutte seg til?
Jeg synes å lese en manglende anerkjennelse av hva tvil og dekonstruksjon egentlig handler om i Sæbjørnsens innlegg. Jeg mener iallfall at han bommer i sin forståelse av hva som foregår i en slik prosess. Han beskriver i sitt innlegg hvordan han selv måtte ta et oppgjør med kulturelle eller usunne trender, overdreven ungdomsiver, skuffelser og dårlig ledelse. Om disse faktorene var krevende, utgjorde de aldri noen trussel for troen hans. For «sannheten er aldri truet», som han skriver. Disse faktorene blir støy som riktignok godt kan kritiseres, for sannheten vil uansett stå fast.
Med det unngår han å adressere hva dekonstruksjonen dypest sett handler om, nemlig selve innholdet i troen. Dermed vil «sannheter» om Gud, Bibelen, frelse, fortapelse og kirke, for å nevne noen størrelser, i høyeste grad være truet. Begreper som hadde et definert innhold, må fylles med et annet. Ikke bare det, en må lære seg å leve uten klare svar på mange spørsmål man hadde svaret på tidligere.
Ender da de som dekonstruerer troen sin opp med en koselig husgud i stedet for «Bibelens Gud», slik Sæbjørnsen nokså ufint antyder i sitt innlegg? Ønsker vi oss en Jesus uten brodd? Og en Gud som bare mener det vi måtte ønske at hen skulle mene?
Jeg har flere ganger blitt møtt med påstanden om at vi som dekonstruerer troen ikke har en oppriktig sannhetssøken, men at vi egentlig bare vil finne bibelsk belegg for en Gud som passer inn i et moderne samfunn. En vi alle kan like og som ikke utfordrer oss. Denne nedlatende og lite nysgjerrige holdningen bidrar til å grave en dypere kløft mellom mennesker som trenger å lytte til hverandre.
For mange starter dekonstruksjonen med at noe skurrer med det verdensbildet, menneskesynet eller gudsbildet de har utviklet i kontakt med sitt menighetsmiljø. Den konservative samlivsetikken er et nærliggende og godt eksempel. En observerer hvordan forkynnelse og teologi får en negativ virkning og skaper avstand til mennesker i en sårbar livssituasjon. Der det er viktig for Sæbjørnsen at “sannheten består” blir det viktigere for andre å stille spørsmål ved hva denne sannheten baserer seg på.
Slik jeg leser Sæbjørnsen har han som et premiss for troen at Bibelens sannheter er åpenbare. Så når vi kommer med vår fortvilelse og tvil til Jesus vil han vende oss om til disse sannhetene. Faktisk er det denne holdningen til hva som er sannhet vi i re-tro.no mener vi trenger å dekonstruere. Slik for eksempel Torborg Aalen Leenderts gjør i boken «Når hjertet søker Gud». Det handler ikke om å slippe å gå «all in», men om dyrekjøpt innsikt etter oppriktig sannhetssøken.
Dekonstruksjon kan føre til at Kristus blir klarere. Der er Sæbjørnsen og jeg enige. Kristus kan bli klarere, men ikke fordi man vender tilbake til de sannhetene som alltid lå der, men som ble skygget for av kultur og støy. Vi trenger også å ta farvel med noen sannheter og gudsbilder for at Kristus skal lyse klart.
Av Sveinung Berntsen 
Av Stian Søvik
Flott at emnet blir tatt opp, flott innlegg. Jeg er enig i at sæbjørnsen ser altfor sort hvitt på dette med Gud. Jeg har ikke lest det i vårt land( må vel logge inn som oftest) men beskrivelsen her innpå re tro, at sæbjørnsen fremstille Gud som enten må han være en koselig husgud eller en streng gud med brodd. Og jeg har sett mange slike ala sæbjørnsens argumenter på nett .