På Bibelens grunn

Bibelens grunn – fundamentet for livet

Man trenger ikke være utdannet teolog for å forstå at Bibelen ikke bare er en enkel oppskriftsbok, men et bibliotek med forskjellige typer bøker som må tolkes i lys av deres kontekst. Varsomhet kreves når vi ønsker å bruke Skriften som fundament for å skape et guds- og verdensbilde som skal være styrende for våre liv.

Charles Jourdan har vært geolog siden 1970, har eksamen i Praktisk Teologi fra Misjonshøgskolen 2002 og er ordinert prest i Metodistkirken i 2005.

Er Bibelens gamle tekster egnet som byggesteiner?

Mange har fremdeles en nokså bokstavelig tolkning av Urhistorien (1 Mos. 1-11) og en vektlegging av lovtekstene i de fem Mosebøkene, som ikke tar hensyn til den kunnskapen vi besitter innen geologi, biologi eller bibelforskning.

Da jeg studerte teologi på Misjonshøgskolen i Stavanger, lærte jeg at den endelige redigeringen av disse tekstene skjedde i perioden 550-470 f.Kr. på et tidspunkt da Jerusalem lå i ruiner. Guds folk var blitt beseiret og ført til eksil i Babylon. Der må de ha lurt på om deres Gud var så allmektig som de hadde trodd. Det var her at skriftlærde fikk i oppdrag å samle folkets muntlige og skriftlige kilder i Bibelens første 11 kapitler for å bekrefte på nytt folkets plass i både skapelsen og Guds frelsesplan. Dette gjorde de ved bruk av blant annet et billedspråk, særlig tilpasset datidens verdensforståelse, som inneholdt dyp teologisk mening, og samtidig inviterte til undring, ikke bare bokstavlig lesning.

Men ikke alt i Toraen egner seg like godt i vår tid. Vi kan se tegn på at disse redaktørene var preget av datidens rådende kultur – det patriarkalske samfunnet som er avleggs i vår del av verden i dag. I tillegg er det nærliggende å tro at de skriftlærde også hadde en sterk interesse av å fremheve Loven, fordi den sikret deres egen posisjon i samfunnet.

Noen vitenskapelige betraktninger

Som geolog kan jeg komme med noen enkle betraktninger som absolutt burde påvirke hvordan vi forstår Bibelens første kapitler og deres teologiske og etiske konsekvenser.

• Jorden er veldig gammel, og det var fysisk umulig for syndefloden å dekke de høyeste fjellene (1. Mos 7.19). Dette utelukker en bokstavelig tolkning av Urhistoriens tekster.
• Jordskorpens bergarter bærer tydelige vitnesbyrd om at jorden nesten alltid har vært påvirket av dynamiske prosesser styrt av fysikkens lover som jordskjelv og vulkanske utbrudd.
• Fossiler i bergartene avsatt lenge før mennesker eksisterte, vitner om at døden var naturlig lenge før synd hos mennesker var et tema.
• Antropologien antyder at utviklingen i dyrelivets mange fasetter også har skjedd blant menneskeartene.

Skapelsesteologiens kvaler

Skapelsesberetningene sier ikke at alt var perfekt, men at det Gud skapte var godt. I lys av vitenskapen er det vanskelig å påvise at Paradiset noen gang har eksistert på jorden. Videre er det ikke grunnlag for, i lys av det jeg har nevnt, å påstå, som noen gjør, at feil moralske valg («syndefallet») hos våre forfedre har endret naturens fysiske lover for å forklare fysisk død, sykdom eller naturkatastrofer.

Det samme gjelder menneskers legning, hvor ca. 1-5 % ikke er heterofile. Naturen er mangfoldig og må ikke tvinges til å tilpasses et ønsket teologisk og moralsk tankesett påvirket av gamle lovtekster. For redaktørene av Mosebøkene var det viktig at det ble født så mange barn som mulig for å sikre samfunnets patriarkalske struktur. Her var det ingen plass til å akseptere ikke-heterofile relasjoner eller situasjoner hos heterofile hvor mannens sæd gikk til spille, og ikke førte til befruktning. Vår kontekst er annerledes. Jeg har opplevd på nært hold hvordan tradisjonelle holdninger til homofili har ført til mye skade både for homofile, deres familier og samfunnet.

En bedre byggestandard

Menneskehetens og åpenbaringens historier, er begge karakterisert av en utvikling over tid. Vi lever nå under den nye pakt og våre liv skal ikke styres av regler og forbud, men av kjærlighet og trofasthet, som skaper den renheten som Loven aldri maktet å skape. Datidens jødiske ledere viste veldig tydelig hvordan tradisjonens gamle vinsekker ikke tålte Jesu nye vin. De dyrket ordet, men ikke Ordet, og de lyttet ikke til profetenes etiske rop.

Tradisjonens bremsende effekt er et kjent fenomen i kampen mot slaveri, for kvinnelig prester og så videre. Det er bare relativt nylig at flere teologer på tvers av kristne konfesjoner har kastet nytt lys over hvordan ikke-heterofile har sin rette plass i en inklusiv tolkning av skriften, med søkelys på trofaste kjærlighets- og paktbaserte relasjoner (f.eks. en del biskoper i DnK, Hegertun 2021, Harper 2019). Som både geolog og teolog mener jeg at dette er et eksempel på hvordan man bygger et bedre hus på Bibelens grunn.

Jesus sa: «Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har sendt, Jesus Kristus (Joh. 17.3)». Det gamle testamentets tekster skal bare brukes i byggearbeidet i den grad de legger til rette for vårt relasjon til den treenige Gud og Guds rikes vekst. For meg handler Bibelens fortelling mer om å være på vei til Paradis og mindre om det tapte paradiset; mer om å bli lik Kristus, mindre om kontroll av andres synd.