Prøvd alt og tatt vare på det gode

Dette er ord som kunne kommet fra meg. Jeg synes også det kan være vanskelig å forholde meg til en del spilleregler. Det har hendt at jeg blir avkrevd svar på troen min. Jeg måtte stå skolerett og forklare hvordan jeg plasserer meg i forhold til disse som spør. Ofte mente jeg feil i andres øyne, og måtte legge ut hvorfor jeg har kommet frem til mitt svar. 

Jeg har gått en lang vei fra å være en konservativ ung mann, til å bli mer og mer fleksibel med alderen. 

Hodetro og hjertetro

Jeg gikk i store deler av livet mitt med to trosrealiteter inni meg. En hodetro, der jeg tok Bibelen bokstavelig, mens livet selv, realiteten, møtte meg brutalt. Jeg argumenterte med å ha rett fordi jeg leste Bibelen slik den er skrevet. Men det var noe med kjærligheten, selve livet, ydmykheten og undringen som ikke hang sammen med dette.

Det andre er hjertetroen som lærte meg at et kristent liv først og fremst handler om å ha hjertet med seg, om å være så var at empatien kjennes på kroppen. Kristentroen er ikke en lære man kan lære, men noe man lever. Det er ikke bokstav, men ånd. Det er ikke moralen og regelverket som danner kristendommen, men offeret og den betingelsesløse kjærligheten.

Troen på Jesus er som en elv av nåde og kjærlighet som flyter gjennom hele Bibelen, men den må ikke gro igjen av alle de tidsbestemte bibelversene. Gud har skapt oss i sitt bilde og han elsker oss så høyt at han ofret seg selv.

Gradvis forsto jeg mer. Jeg fant ut at jeg hadde strengere regler for andre, enn meg selv. Mens jeg nesten aldri hadde gode løsninger på mine egne utfordringer, hadde jeg alltid et bibelvers klart når andre lurte på noe.

Biskop Kristian Schjelderup skrev en gang: «Det må stå klart at den kristne tros egentlige gjenstand ikke er Bibelen, men Gud selv. Skriften er til for å tjene livet, men livet selv er over boken». 

Ny viten

Det var livet selv Gud skapte. Jesus sa en gang: «Dere har hørt det er sagt, men jeg sier dere». Så her ser vi at Jesus selv tolket skriftene. Gud har tatt bolig i oss og lagt ned en søken etter sannhet. Og da er det vel like guddommelig at forskere oppdager nye sider ved verden og menneskene i dag som mennesker ikke visste i den tiden Bibelen ble skrevet. Gamle sannheter blir opplyst med nye, takket være menneskers utvikling og oppdagelser. Det er Gud som belyser verden mer og mer for oss. Vi forstår bare stykkevis. Men ny innsikt er like sant om den er forsket fram eller du leser den fram. Vi tror jo Gud er sannhet. Og verden stoppet ikke opp i år 33 som den perfekte tid.  

Vi kristne har kjempet med nebb og klør for at skilsmisse er mot Bibelen og at gjengifte er synd. Vi vet i dag at det ikke alltid er mannen som er det beste overhodet. Kvinner har fått rettigheter og mulighet for å jobbe, og trenger ikke lenger være avhengig av mannen. Heldigvis, for noen ganger er det riktig å gå ut av ekteskapet, faktisk helt nødvendig. Gud vet at ting går i stykker og at vi trenger nye begynnelser. Derfor er heller ikke gjengifte tabu lenger. 

Det som tidligere var kjent for å være besettelse og urent, kalles i dag for psykiatri og sykdom. Bibelen skriver at det var greit med slaveri, i dag er dette utenkelig. Og hvordan behandlet vi ikke de med psykisk utviklingshemming før. I dag er vi samstemte om at alle er en del av Guds mangfoldige skaperverk. I dag vet vi at homofili er medfødt, ikke en synd. Vi har funnet ut at det faktisk er mulig at kvinner kan være prester(!). Mye av det vi før ristet på hodet av, har i dag fått bedre levekår, takket være ny innsikt og forskning.

Hvordan vi tenker i fremtiden om våre liv i dag er ikke godt å si. Vi vet det kommer mer innsikt og mer forskning på menneskesinnet, og vi kommer til å forstå sammenhenger bedre. Men essensen for den kristne tro må være å ta alle menneskers liv på alvor uten fordømmelse. Alle har sin bagasje som begrunner valgene vi tar. Ingen er lik, men alle trenger å bli elsket akkurat slik de er. Og det er de åpne hjertene som tar i mot, ikke de lukkede.