Rød og gul og hvit og svart, er det samme har han sagt…

Det er med sjokk, vantro og tårer vi har sett videon fra Minneapolis hvor George Floyd blir regelrett drept av politiet. Man blir helt matt og kvalm av å se på, og jeg har ingen problemer med å forstå raseriet og reaksjonene dette skaper (uten at voldsbruk og hærverk kan forsvares). Vi er rystet fordi vi har sett dette på film, mens i USA har dette vært de svartes hverdag i 400 år.

USA er bygd på denne ideen: «We hold these truths to be self-evident, that all men are created equal, that they are endowed by their Creator with certain unalienable Rights, that among these are Life, Liberty and the pursuit of Happiness.»

Det er vakkert på papiret, men for de som skrev dette var unntakene så selvfølgelige at de ikke en gang trengte å nevnes. Forfatterene av disse bevingede ord var selv slaveeiere. De svarte var utelatt fra «alle». Kvinner også, for den saks skyld. 400 år etter har fortsatt ikke ideen om at ALLE er skapt like fått ordentlig fotfeste.

Man trenger ikke dra til USA for å oppleve rasisme. Jeg er selv involvert i et hjelpearbeid blant rom-folk, og har møtt fordommene mot disse i Bulgaria og Romania. Jeg har sittet målløs i taxi i Sofia og hørt hvordan sjåføren deler at han helst skulle se sigøynerne bli utryddet, alle som en. Denne sjåføren er ikke alene om disse tankene.

Og slik diskriminering er ikke bare knyttet til rase og hudfarge. Homofile diskrimineres over hele verden. I Uganda jobber de for å innføre dødsstraff for homofili, da livstid i fengsel ikke føles som streng nok straff. I Tanzania kan du få 30 års fengsel om du er homofil, og du kan bli anmeldt om du har «homofil gange». Polen har nylig innført homofrie soner.

Det virker som vi mennesker elsker å sette hverandre i båser og rangere hverandre. Og ingenting tyder på at kristne, som har Jesus som sitt store forbilde, er noe bedre. Tvert i mot, i mange tilfeller.

I Bibelen kan vi lese: Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus. (Gal 3,28). Det som nevnes her er sikkert det som var de mest opplagte båser på den tiden. Legg gjerne til svart eller hvit, homofil eller heterofil, fattig eller rik eller andre grupperinger du måtte komme på.

Jesus kom for å rive ned gjerdene rundt disse båsene vi har bygget rundt oss og oppheve klasseskillene vi har konstruert. Han kom for å lære oss å elske hverandre. Når skal vi begynne å ta Jesus på alvor?

Ingen vakre ord om at vi alle er like har noen verdi om vi ikke faktisk tror på det og handler ut fra det. Så la oss begynne å synge denne sangen¹ som om vi faktisk tror på det vi synger:

Jesus elsker alle barna,
alle barna på vår jord.
Rød og gul og hvit og svart
er det samme har han sagt.
Jesus elsker alle barna på vår jord.

PS: Jeg skrev dette etter inspirasjon fra en gudstjeneste i Woodland Hills i Minneapolis i USA. De har opplevd drapet på George Floyd og opptøyene i etterkant på nært hold. Pastor Greg Boyd holder først en tale, etterpå er det en samtale med fire svarte som forteller hvordan de merker rasisme i sin hverdag. Gripende og lærerikt. Du kan se det her.

1. Denne sangen er skrevet av George Fredrick Root i forbindelse med den amerikanske borgerkrigen.