Tro og liv

Slutt å tilbe Jesus!

Hvis det er én ting man legger merke til ved Jesus i evangeliene, så er det at han alltid trakk seg unna dem som ønsket å opphøye ham og gi han makt, eller krone ham til konge. Hva forteller det oss?

Av Keith Giles

Publisert 24. november 2021

Hvis Jesus var Gud, hvorfor lot han ikke folk tilbe ham? Hvorfor trakk han seg unna folkemengdene, nektet å bli gjort til konge og unngikk oppmerksomhet så mye som mulig? (se Joh. 6:15).

Keith Giles har skrevet en rekke bøker og er med i podcastene «The heretic happy hour» og «Peace Catalyst». Han bor i El Paso, Texas sammen med sin kone, Wendy.

En annen ting vi vet om Jesus, er at han alltid gjorde det han så Faderen gjøre. Faktisk sa han selv at hvis noen ønsket å vite hvordan Gud er, trengte de bare å legge merke til hva han selv gjorde.

Så hva gjorde Jesus? Jesus tilga alle og enhver som kom i kontakt med ham, automatisk og uten en eneste gang å vente på at noen skulle omvende seg eller be om tilgivelse. Jesus bare tilga. Alle sammen. Hver gang.

Det betyr at det også er slik Faderen tilgir: fullstendig, automatisk og uten spørsmål.

Dette er grunnen til at apostelen Paulus kunne si at «Kjærligheten gjemmer ikke på det onde» (på engelsk: love keeps no record of wrongs) fordi Gud heller ikke gjør det. Og Gud er kjærlighet.

Vi ser også at Jesus unngikk de som ønsket å gjøre ham til et symbol på religiøs eller politisk makt. Faktisk ønsket han ikke å ha noe med slike ting å gjøre. Han nektet da Satan fristet ham i ødemarken, og han nektet da folkemengdene prøvde å gjøre ham til deres politiske hersker.

Jesus nektet helt enkelt å bli tilbedt.

Hva om vi har fullstendig misforstått dette med tilbedelse? Hva om Jesus ikke vil at vi skal tilbe han? Hva om Jesus vil at vi skal følge det han lærte i stedet? Det ser ut til å være hele poenget hans i Bergprekenen, der han avslutter med dette spørsmålet: «Hvorfor kaller dere meg ‘Herre, Herre!’ og gjør ikke det jeg sier?»

For mange kristne i dag er det å tilbe Jesus stort sett alt de ønsker å gjøre. De ønsker å synge til Jesus i 4 timer i en rockekonsert-lignende lovsangsfest. De vil høre på lovsanger i bilen, eller på mobilen 24/7. De bare elsker å tilbe Jesus. Men hva om å tilbe Jesus bare er en annen måte å unngå å lytte til Jesus på? Hva om vi alle ubevisst velger å tilbe Jesus fordi vi mye heller vil synge sanger om hvor fantastisk Jesus er, enn å elske fiendene våre, eller tilgi de som gjør ondt mot oss, eller velsigne de som forbanner oss, eller gjøre godt mot de som hater oss?

For en stund tilbake skrev jeg en artikkel om hvordan Jesus tilber oss. I det innlegget påpekte jeg hvordan alt Jesus gjør i Filipperbrevet 2 oppfyller definisjonen av tilbedelse, men ironisk nok ville det bety at Jesus ønsket å være den som gjorde tilbedelsen, ikke den som ønsket å bli tilbedt av oss.

Det er viktig å understreke at det vi kaller tilbedelse i dag – å synge om Jesu kjærlighet igjen og igjen – IKKE er det Bibelen omtaler som tilbedelse. Spesielt i Det nye testamente, hvor vår tilbedelse beskrives som å gjøre livene våre til et levende offer til Gud, og hvor måten vi tjener hverandre på er hvordan vi uttrykker vår kjærlighet til Gud (se Romerne 12 og Matteus 25).

Selv om du fortsatt mener at det er riktig å tilbe Jesus, er det viktig å innse hvor mye vår definisjon av tilbedelse avviker fra den tilbedelsen Jesu etterfølgere forventes å praktisere: å uttrykke vår kjærlighet til Gud gjennom handlinger av medfølelse, barmhjertighet og vennlighet til menneskene rundt oss.

Før vi gjør det, er jeg ikke sikker på at det vil ha noen betydning for Gud (eller Jesus) hvor mange timer vi kaster bort på å synge «I Could Sing Of Your Love Forever», særlig hvis vi ikke bruker like mye tid (eller enda mer) på å vise kjærlighet og barmhjertighet til andre mennesker.

Slik jeg ser det, ønsker ikke Jesus din tilbedelse. Men Jesus vil at vi skal elske hverandre slik han har elsket oss. Ironisk nok ville det faktisk kvalifisere som tilbedelse i henhold til Det nye testamentet.

Så derfor: gå du bort og gjør likeså.

—

Denne artikkelen er oversatt med tilatelse fra Keith Giles, og ble først publisert på bloggen hans.