Synd, omvendelse og Nils Arne Eggen

Det snakkes gjerne om at man må omvende seg fra sin synd, og til et liv uten synd. I hvert fall ganske lite synd. Og det knyttes gjerne løfter til hva som skal skje hvis man omvender seg, og dertil ubehageligheter som vil inntreffe om man ikke gjør så.

Dette gjelder både på det personlige plan, og for hele nasjoner. Hvis mange nok i et helt land omvender seg, går ting bra og det blir vekkelse. Hvis ikke kommer korona og annen straffedom. På det personlige plan vil et liv uten omvendelse fra synd ende i helvetet.

Som regel når man hører om omvendelse, snakkes det om omvendelse fra umoral. Altså ting som porno, alle former for sex utenfor ekteskapet, rusmisbruk, fyll og festing og ulike former av begjær. Dette er mest synd.

Og her er det veldig viktig å skille mellom å falle i synd, og å leve i synd. Man innser altså at man ikke er fullkommen og derfor kan komme til å begå en synd i ny og ne. Men om man med viten og vilje gjentar denne samme synden igjen og igjen, og lar være å omvende seg fra den, velger man å leve i synd og må ta de fatale konsekvensene av det.

Kort oppsummert så er det omtrent slik standard kristen-konservativ omvendelsesforkynnelse lyder. I de fleste kristne sammenhenger i dag, er det sjelden man hører slik forkynnelse fra talerstolen. Men min erfaring er at det fortsatt lurer slike tanker om synd og skam rundt om i kristne miljøer, og det florerer i kommentarfelter på internett. Og noen miljøer har det fortsatt som sin kampsak.

Jeg mener det er på tide vi tar et oppgjør med denne måten å tenke på. Det fører ikke til annet enn fordømmelse og skam, og eventuelt hyklersk selvgodhet, hvis man føler at man greier å leve et moralsk riktig liv.

Til deg som ikke lever i synd

Hvis man først skal bruke Bibelen som en regelbok man må følge for å komme til Himmelen, er det viktig å få med seg alle reglene. La oss se på et par regler som aldri nevnes når det forkynnes om omvendelse:

• «Den som vet hva godt han burde gjøre, men ikke gjør det, han synder.» (Jak. 4,17).
• «Når det står i din makt å gjøre det gode, skal du ikke holde det tilbake fra den som har rett på det.» (Ordsp. 3,27).

Med disse nye reglene tatt i betraktning: rekk opp hånda alle de som ikke lever i synd! I lys av dette kan vi egentlig si at hele vår vestlige samfunnsmodell avhenger av at vi alle lever i synd.

Så hvis vi først skal leke en slik blame-game, og fordømme de som gjør synd, så husk en ting: Vi er alle i samme båt! Når lista legges på perfekt, river vi hele gjengen. Når idealet settes til ufeilbarlig, så vil vi alle veies og finnes for lette. Når målet er umulig å treffe, så vil vi alle bomme.

Så hvis du føler for å sette folk i bås etter om man lever i synd eller ikke, etter Bibelens standard, så vit at det bare finnes én bås: Den vi alle er i. Å rangere seg selv over oss andre i denne båsen er ikke annet enn hykleri.

Jeg ser din hånd, du som sprekker etter å si: – Så hva skal vi gjøre da, skal vi bare gi opp og gjøre alt vi har lyst til? Betyr ikke alle bibelvers om moral noe? Fins det ikke noe som er rett og galt lenger?

Det jeg vil fram til er at vi trenger et fokusskifte. Jeg tror nemlig vi i vårt strev etter et liv uten synd, bommer grovt på målet.

Det artige i den sammenheng er at ordet «synd» nettopp betyr å bomme på målet. Og jeg tror at målet vi bommer på heter «kjærlighet». Så vår synd vil alltid være mangel på kjærlighet. Derfor bør vårt fokus ikke være hva som er synd og galt. Vårt fokus må være å elske vår neste.

Jesus og Nils Arne Eggen

Nils Arne Eggen hadde stor suksess som trener for Rosenborg på 90-tallet. Han utviklet en fotballteori han kalte godfot-teorien. Den handlet blant annet om å spille hverandre gode. Du blir god av å gjøre de andre gode, het det. I stedet for å finne feil på hverandre, var fokus på å få fram det beste i de andre på laget.

Vi ser aldri Jesus spille på folks dårlige samvittighet og skremme folk til å bli en bedre versjon av seg selv. Men han var en ekspert i å få fram det beste i andre. Han framelsket forandring i de han møtte.

Mange kjenner sikkert historien om den rike tolleren Sakkeus og Jesus. Sakkeus var ingen god mann; han var rik fordi han var korrupt. På grunn av dette var han mislikt av alle. Men Jesus ser han og møter han med godhet. Han blir med han hjem på middag og deltar på en fest med hans heller tvilsomme venner. Sakkeus møtte ikke pekefinger, men kjærlighet. Resultatet ble at han ønsket å betale tilbake alle han hadde lurt penger fra. Møtet med kjærligheten forandret han.

I nesten 2000 år har kristne prøvd å gjøre verden til et bedre sted ved å finne feil hos andre og ha fokus på synd og hva man ikke skal gjøre. Read my lips: DET VIRKER IKKE!

Så for framtiden håper jeg det blir mye omvendelsesforkynnelse, der vi alle blir utfordret til å vende oss bort fra vårt mas om synd, og heller begynne å framelske det beste i hverandre og å spille hverandre gode. Det virker nemlig!