Tem tungen

Alt i naturen, både ville dyr og fugler, krypdyr og fisk, kan temmes og er blitt temmet av mennesket, som selv er en del av naturen. Men tungen makter ikke noe menneske å temme, skiftende og ond som den er, full av dødbringende gift. Med den lovpriser vi vår Herre og Far, og med den forbanner vi menneskene som er skapt i Guds bilde. Fra samme munn kommer det både lovprisning og forbannelse. Slik må det ikke være, mine søsken! Strømmer det vel friskt og bittert vann fra samme kilde? Mine søsken, kan vel et fikentre bære oliven eller en vinstokk bære fiken? Like lite kan en salt kilde gi friskt vann. (Jak 3, 7-12)

Ja, enn det. Vi kan få hvaler og løver til å hoppe gjennom flammende ringer, vi kan få tomater til å vokse i arktiske strøk, vi dyrker kaktus i krukker i Bodø og har tropiske fisk på stua. Vi lærer fugler å snakke og vi har lært aper å bruke tegnspråk. Siste trend nå er å lære hunder og katter å bruke ordknapper for å kommunisere med oss mennesker. Men vår egen tunge, og vårt eget tastatur, klarer vi ikke å kontrollere.

«…skiftende og ond, full av dødbringende gift». Det er en heftig påstand. Men når jeg leser enkelte kommentarfelt, og hører hvordan vi mennesker kan snakke om og til hverandre så er det mye «dødbringende gift» ute og går.

Det er kanskje enklere å finne noe å kritisere enn det er å finne noe å rose? Vi blir ofte litt stolte hvis vi finner feil og mangler hos andre. Det gir rom for å føle seg litt bedre enn dem. Å være kritisk gir også litt status i vårt samfunn. Da har vi høy standard, og det skulle jo bare mangle i «verdens beste land».

Vi betaler en svært høy pris for å ikke temme tungen. Alt fra personangrep og sjikane til såkalt konstruktiv kritikk og «ytringsfrihet» fører til misnøye, utakknemlighet, urealistiske forventninger, skuffelse, ensomhet, avvisning, sorg, sinne, skam, bitterhet, mistro og i ytterste konsekvens, til kamp og krig. En høy pris å betale for å føle seg ovenpå en liten stund.

Det vi sier og skriver viser omverdenen hva som bor i oss. Hvilke verdier vi har. Hva vi tenker og føler om menneskene rundt oss. Men det sier like mye om hva vi synes om oss selv. Det er vanskelig å si noe hyggelig til andre hvis man har det vondt. Det er vanskelig å rose andre hvis man drukner i selvforakt, skam og mindreverdighet. Det er vanskelig å være tålmodig med andre når du er utålmodig med deg selv og forventer perfeksjon. Det er vanskelig å elske sin neste, hvis du føler deg ensom og uelsket.

«Strømmer det vel friskt og bittert vann fra samme kilde?» Nei, det gjør ikke det. Kilden må renses, det bitre må skylles ut. Eller kanskje må man finne en helt ny kilde, med friskt og livgivende vann. I mellomtiden er det kanskje lurt å prøve å holde både tungen og tastaturet litt under kontroll.