Vaktlaget på jorden

«For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.» – Efeserne 2.10.

Til alle tider har menneskeheten vært en del av en usynlig, men uforanderlig strøm av liv som binder oss sammen med både fortiden og fremtiden. Som et kollektiv har vi alltid hatt vårt vaktlag på jorden. Vi har et ansvar for å bevare det som er gitt oss, for å forstå og utvikle verden vi lever i. I dag er det vårt ansvar å bære videre det som ble startet, og vi er utvalgt til å gjøre dette på vår egen unike måte.

Vi er alle skapt for en høyere hensikt, en del av et større bilde som strekker seg langt forbi vår egen forståelse. Hver enkelt av oss er gitt en rolle vi er ment til å fylle – ikke for å påtvinge, men for å være redskaper i en guddommelig plan som overskrider våre individuelle liv.

Som pilegrimer på vandring har vi et oppdrag som aldri stopper. Stiene vi går på, er formet av de som har vært her før oss, men vi finner også våre egne veier. Noen ganger ser vi ikke klart, og vi møter utfordringer vi kanskje ikke helt forstår. De små tingene vi gjør i hverdagen, de usynlige handlingene, er en del av noe større. Selv om vi ikke alltid ser resultatene, er vi med på noe som handler om godhet og kjærlighet – noe som er større enn oss selv. I hver god gjerning finnes det håp – et lys som bryter gjennom mørket og gir oss styrke til å fortsette.

Hver ny generasjon bærer med seg både en fortsettelse og en fornyelse av det som kom før. Vi bygger videre på visjonene som ble plantet av de som har gått før oss, og ser på alt som er gjort – og alt som fortsatt må gjøres. Vårt oppdrag er å fullføre det de startet, bygge på deres drømmer og samtidig legge til våre egne håp for fremtiden.

Hver soloppgang bringer med seg en ny mulighet. Det er ikke nok å vente på at endring skal komme – vi er her for å skape den. Når morgenen bryter frem, får vi sjansen til å starte på nytt, til å være en del av en evig spiral som trekker verden fremover. Hver dag gir oss muligheten til å gjøre en forskjell, til å bidra til en bedre fremtid. I urolige tider blir hver ny dag et bevis på at håp kan vokse fra de små, gode handlingene vi gjør, og fra de hjerter som fortsatt tror på det gode.

Det er lett å bli overveldet av verdens utfordringer, og å tvile på at våre små handlinger betyr noe. Men vi må aldri glemme at hver tanke, hvert ord, hver handling er en viktig del av et mye større bilde. Vi ser kanskje ikke hele bildet, men vi vet at vi er en nødvendig brikke i det. Vårt ansvar er å gjøre vårt beste med det vi har, i troen på at våre handlinger skaper en bedre fremtid – en verden med mer lys og håp, spesielt nå i tider som virker mørke og usikre.

Nå er det vår vakt. Vi er her for å bygge videre på det som er, og samtidig forme fremtiden. Gjennom vårt arbeid, vår kjærlighet, og våre handlinger for å forbedre verden for kommende generasjoner, skaper vi håp – et håp som lyser opp selv den mørkeste tid.

Morning has broken like the first morning
Blackbird has spoken like the first bird
Praise for the singing, praise for the morning
Praise for them springing fresh from the world

-Eleanor Farjeon- (Cat Stevens)