Var Jesus bibeltro?

I sin historiske gjennomgang av skriftspråkets utvikling minner teologiprofessor Joel Halldorf om at det å være bokstavtro mot skrevne tekster er et relativt moderne fenomen. Spesielt da universitetsbevegelsen vokste fram under middelalderen ble det viktig å lese og oversette tekster korrekt bokstav for bokstav. Fram til da hadde skrivere stor frihet til å prege tekstene selv, noe som førte til at ingen tekster var helt like.

I det hele tatt var lesing av bøker fram til 1200-tallet en ganske annen øvelse enn det vi i dag forbinder med å studere. Alle som er opptatt av bibelsyn og tolkning av bibeltekster anbefales å lese Halldorfs «Bokens folk» som kom ut på norsk i 2024 (Verbum forlag). Her beskriver han blant annet hvorfor vi som er oppdratt i et moderne skolesystem har såpass store problemer med å forholde oss til de gamle bøkene vi finner i Bibelen.

Det som ofte menes med bibeltroskap i dag står på mange måter i kontrast til kirkens opprinnelige tradisjoner. I overgangen fra 1100-tallet til 1200-tallet var mange klosterutdannede teologer urolige for framveksten av en ny måte å lese tekster på som satte kunnskap om teksten høyere enn kjærligheten til den. «De advarte mot en utdanningskultur som fokuserte på å lære studentene å mestre de hellige tekstene i stedet for å innlemme dem i hjertet», skriver Halldorf. Derfor ble det viktig for de eldste kirkesamfunnene å ta vare på den hellige lesingen – lectio divina – i tillegg til å integrere den nye, og mer rasjonelle tekstforståelsen i undervisningen.

Av ulike årsaker fikk logikk og rasjonalitet en stadig sterkere posisjon i den vestlige kulturen, noe som blant annet førte til at forbindelsen til de opprinnelige måtene å lese Bibelen på ble svekket. I dag har vi langt på vei mistet kontakten med den gamle måten å lese på. Å studere teologi, eller filosofi for den saks skyld, handler i stor grad om nettopp å gjenoppdage leseferdighetene fra førmoderne tid.  

I lavkirkelighet og frikirkelighet her hjemme har det ikke vært tradisjon for å studere fagteologi, noe som kan være en årsak til at de eldste metodene for bibellesning har gått tapt i kristne miljøer. I tråd med den generelle samfunnsutviklingen ble en moderne kunnskapsforståelse styrende for hvordan de bibelske skriftene skulle tolkes og forstås.

I de senere årene har det kommet motreaksjoner mot det rasjonelle verdensbildet som har preget kulturen, noe som også har ført til at frikirkelige miljøer har fått opp øynene for sine eldste røtter. Flere studiesteder tilbyr nå økumeniske dypdykk i kirkehistorie og teologi for å gjenopprette forbindelsen til opprinnelige lesetradisjoner. En kjerneøvelse vil da være å dekonstruere deler av den moderne lesemetoden for å kunne tilegne seg eldre måter å forstå Bibelen på. Professor og pinsevenn Joel Halldorf viser hvor spennende og berikende bibellesningen kan bli når man lykkes med dette.  

Jesus etterlot seg ingen egenskrevne tekster. Men han gikk ofte inn i diskusjoner med teologene om skriftenes betydning. I manges øye var nok ikke Jesus spesielt «bibeltro», og han ble kritisert for å være alt for åpen i sin måte å tolke skriftene på. Samtidig ble han beundret for sin evne til å tolke og aktualisere gudstroen, noe som på den tiden ikke ble ansett som et problem, men tvert imot forventet. Skrifttradisjonen måtte holdes levende og aktuell for at den ikke skulle miste sin betydning, og da var åpne samtaler nødvendig. Folket var slått av undring over læren hans, skriver evangelisten Matteus. Jesus var ikke bokstavtro i moderne forstand, men tro mot skriftenes intensjon.    

En annen som ble mistenkt for ikke å være bibeltro var Martin Luther. Grunnleggeren av den protestantiske kirken ville faktisk fjerne flere av bøkene i Det nye testamentet fordi han mente at de ikke gavnet kirkens oppdrag. I tillegg kvittet han seg med flere sentrale kirkelige handlinger som han hevdet hindret folk i å oppdage Jesus. At han gjorde slutt på avlatshandelen er godt kjent, men at han i tillegg fjernet fem av kirkens sakramenter var ikke mindre radikalt. Den protestantiske kirken droppet rett og slett fem hellige handlinger som hadde definert kirken i generasjoner fordi reformatorene mente de var unyttige som redskap for å fremme kjernen i evangeliet.

Et av sakramentene var ekteskapet, som Luther mente var en offentlig handling som kirken ikke skulle bruke energi på. Motstanderne hans mente at alle sakramentene var forankret i Bibelen, mens Luther hevdet at bare to – dåpen og nattverden – var innstiftet av Jesus og kunne regnes som hellige handlinger. Dette er interessant å merke seg i en tid hvor vigsel av likekjønnede skaper dyp splid i evangeliske kirkesamfunn til tross for at ekteskapet ikke regnes som et sakrament. 

Å være bibeltro trenger ikke være noe ideale for en kristen. Bibelen nevnes ikke i Trosbekjennelsen, og grunnen til det er enkel. Som kristen skal jeg ikke tro på Bibelen, men på den Gud som skriftene i Bibelen forteller om. Å lese bibeltekster gir et unikt innblikk i en virkelighet hvor Gud finnes alle steder. Tekstene bugner av nydelige historier om hvordan mennesker blir møtt av Jesus midt i livet. Bibelbøkene spenner vidt og bredt i sjanger og form, noe som inviterer leseren til å bruke all sin kreativitet og forestillingsevne. Tekstene florerer av underlige perspektiver, bilder og utsagn. Tilsynelatende motsetninger og paradokser utfordrer leserens tankesett og virkelighetsoppfatning.

Spørsmålet er om det sentrale innholdet i Bibelen i det hele tatt kan fanges opp uten at man kvitter seg med modernismens bibeltro lesebriller? Å være bibeltro handler kanskje mest av alt om å la fylden i tekstene kommer sigende i det man åpner opp for at det som formidles er langt større enn det ord og setninger i seg selv kan romme. 

I dag snakkes det mye om dekonstruksjon av troen. For mange handler det om en frigjøring fra modernismens bibeltro tilnærming til kristendommen. Selv om dekonstruksjon kan være en emosjonelt krevende øvelse, kan det komme noe godt og mer bærekraftig ut av den. Som i livet ellers må noe avlæres for å gi plass til noe nytt. En fornyelse av troslivet innebærer for mange en gjenoppdagelse av den førmoderne lesemåten av bibeltekstene, og på den måten kan dekonstruksjon bidra til å gi nytt liv og aktualitet til budskapet i de gamle skriftene.

Anbefalt lesning

Bokens folk

En sivilisasjonshistorie fra papyrus til piksler.

Joel Halldorf